Bygningstyper er den standardiserte klassifikasjonen av bygninger etter funksjon og bruk. I Norge brukes en tresifret kode fra NS 3457 som registreres i matrikkelen for hver bygning. Koden sier hva bygget er ment for: bolig, kontor, lager, skole, kirke, fritidshus. Bygningstype er det første feltet du sjekker når du analyserer en eiendom du ikke kjenner fra før.

Kodelisten dekker numrene 111 til 799, fordelt på elleve hovedgrupper:

• 110 - Eneboliger. 111 enebolig, 112 enebolig med hybel/sokkelleilighet, 113 våningshus.
• 120 - Tomannsboliger. 121 vertikaldelt, 122 horisontaldelt, 123 tomannsbolig med flere enn to boliger.
• 130 - Rekkehus, kjedehus og andre småhus. 131 rekkehus, 133 kjedehus, 135 terrassehus.
• 140 - Boligblokker. 141, 142, 143, 144, 145, 146 - oppdelt etter antall etasjer og oppføringsår.
• 150 - Bo- og servicebygg. 151 bo- og servicesenter, 152 studenthjem, 159 annen.
• 160 - Fritidsbygninger. 161 hytte/sommerhus, 163 helårsbolig benyttet som fritidsbolig, 171-173 koier og seterhus.
• 210-290 - Industri- og lagerbygninger. Logistikkeiendom, produksjonshaller, fryselager.
• 310-330 - Kontor- og forretningsbygninger. 311 kontorbygning, 312 paviljong, 321 varehus, 322 lagerbygning brukt som handelsbygg, 330 ekspedisjonsbygning.
• 410-490 - Samferdselsbygninger. Trafikkterminaler, parkeringshus.
• 510-590 - Hotell- og restaurantbygninger. Hoteller, motell, kantiner.
• 610-690 - Kultur- og forskningsbygninger. Skoler, museer, idrettsbygg.
• 710-790 - Helsebygninger og fengselsbygninger. Sykehus, sykehjem, omsorgsboliger.

Den fulle listen vedlikeholdes av Kartverket som matrikkelens myndighet og er bygd på NS 3457. Koden tildeles av kommunen ved byggesaksbehandling og oppdateres ved bruksendring eller ferdigattest. For eldre bygg er kodingen ofte gjort etterskuddsvis, og kvaliteten varierer.

Bygningstype har konsekvenser i flere ledd:

• Beskatning. Bolig (kode 110-160) og næring (210-590, 710-790) behandles forskjellig av Skatteetaten når det gjelder formuesverdi, eiendomsskatt og merverdiavgift.
• Avhendingsloven vs bustadoppføringslova. Forbrukervernreglene gjelder bare bolig, og bygningstypen avgjør om en handel klassifiseres som boligkjøp eller næringskjøp.
• TEK17-krav. Energiramme, dagslys, universell utforming og tilkomstkrav varierer mellom boligbygg, kontorbygg, skole, helse osv.
• Reguleringsbestemmelser. Mange reguleringsplaner tillater bare visse bygningstyper i et område, hjemlet i pbl § 12-7.
• Utleie og husleieloven. Utleie av et bygg klassifisert som næringsbygg er ikke regulert som bolig, selv om bygget i praksis brukes som hybel.

Avvik mellom registrert bygningstype og faktisk bruk er vanlig: gamle våningshus brukt som helårsbolig, lagerbygg brukt som kontor, hytte brukt som fast bopel. Endring krever bruksendringssøknad etter pbl § 20-1 bokstav d.

I Placepoint vises bygningstypen i bygningspanelet med både kode og beskrivelse, og du kan filtrere søk på bygningstype for å finne f.eks. alle kontorbygg over et visst BRA i et område. Ulike kategorier har egne ordbokoppslag: naeringsbygg, infrastrukturbygg, idrett, kultur, religion, tomannsbolig, ulike typer boligbygg.

Engelsk: Building type classification (NS 3457).

Se også Placepoints dokumentasjon: Bygningstyper