Vann, lag for lag over eiendommen.

Viser sammenhengende vassdragssystem av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørfelt, som flater. Selve elvelinjene ligger i Elvenett. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nyttig for å forstå vannets naturlige dreneringsretning i et planområde og for å identifisere om en eiendom ligger nær et vassdrag med potensielle inngrepsbegrensninger etter vannressursloven. Hydrografisk inndeling (REGINE) av elver, innsjøer og bresystemer i nedbørfelt. Inkluderer kriterier for elvlengde, innsjøstørrelse og regulering. Oppdateres kontinuerlig av NVE.

Vassdrag vernet mot kraftutbygging gjennom Stortingets verneplaner. Et vernet vassdrag kan ikke bygges ut med kraftverk. Relevant for eiendommer nær elver i fjellet eller landlige strøk der vannkraft kan være aktuelt. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vassdrag vernet mot kraftutbygging.

Overflatevann og grunnvannsforekomster klassifisert etter EUs vannforskrift, implementert i norsk rett. En overflatevannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann. Forvaltningen er ansvarlig for at disse oppnår god økologisk tilstand. Planinngrep som påvirker vannforekomster kan kreve vannmiljøvurdering. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Datasett: Vannforekomster. Viser vannforekomster for overflatevann og grunnvann. En overflatevannforekomst er en betydelig mengde vann (tilsigsareal for elv og overflateareal for innsjø og kystvann). I tillegg til hydrografiske forhold defineres utstrekningen etter kriterier for vanntype, påvirkninger, økologisk tilstand eller potensial og kjemisk tilstand. En grunnvannsforekomst defineres som en avgrenset forekomst som enten produserer 10 m³ per døgn eller kan forsyne 50 personer. Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften, der hovedformålet er å sikre helhetlig vannforvaltning fra fjell til fjord. For overflatevann ligger følgende informasjon på hver vannforekomst: om den er naturlig eller sterkt modifisert, økologisk tilstand eller potensial, kjemisk tilstand, miljømål og risikovurdering av om miljømålet vil nås innen 2021. For grunnvann ligger følgende informasjon: kvantitativ tilstand, kjemisk tilstand, miljømål og risikovurdering av om miljømålet vil nås innen 2021.

VA-kummer og konstruksjoner langs veier fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Nyttig for å kartlegge eksisterende VA-tilknytningspunkter i nærheten av en tomt, og for å vurdere om en ny eiendom kan knyttes til offentlig vann og avløp. Utvalgte NVDB-objekter knyttet til vann og avløp (kummer, rørledninger, rørgrøfter, grøfter, toalettanlegg). Ukentlige oppdateringer basert på siste NVDB-data.

Oversikt over kommunale avløpsanlegg og utslippspunkter fra Miljødirektoratets register. Nyttig for å identifisere avløpsinfrastruktur i et område og for å vurdere om en utbygging berører eksisterende avløpstraseer. Oversikt over utslipp av kommunalt avløpsvann (KOSTRA-rapportering). Oppdateres kontinuerlig av Miljødirektoratet.

Kummer, sluk og brannhydranter registrert på terrengoverflaten. Nyttig for å lokalisere VA-tilgangspunkter ved byggeprosjekter og for å planlegge graving uten å treffe ledninger. Inneholder ledningsnettet som er synlig på terrengoverflaten (kum, sluk og hydrant), ikke det fullstendige ledningsnettet. Kartlaget baserer seg på LedningVA fra FKB.

Middelhøyvann og beregnet stormflo for gjentaksintervallene 20, 200 og 1 000 år, klimajustert til 2050 og 2100. Data fra Kartverket. Relevant for kysteiendommer og for planarbeid der havstigning til 2100 skal hensyntas. Finnes også i Risiko. Datasett: Høyvann og stormflo. Middelhøyvann og stormflo med 20-, 200- og 1000-årsgjentaksintervall, inkludert klimajusterte prognoser for 2050 og 2100.

NVEs landsdekkende aktsomhetskart for flom og daminformasjon. Mer dekkende enn de detaljerte flomsonekartene, men med lavere presisjon. Viser også nedstrøms konsekvensområder for dambrudd. Finnes også i Risiko. NVEs aktsomhetskart for flom gir en oversikt over områder som kan være utsatt for flomfare, samt regulerte vannforekomster og dammer i Norge. Kartet må ikke forveksles med flomsonekart, som viser hvilke områder som faktisk oversvømmes og med hvilket gjentaksintervall. Aktsomhetskartet er mer generelt og peker ut områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Det brukes som første vurderingsgrunnlag i konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til kommuneplanen.

NVEs detaljerte flomsoner, flomverntiltak (murer, voller) og historiske flomhendelser for de best kartlagte vassdragene. Høyere presisjon enn aktsomhetsflater, men dekkerer færre vassdrag. Finnes også i Risiko. Dette kartlaget gir en detaljert oversikt over flomutsatte områder, flomvernssoner og historiske flomhendelser i Norge, med særlig fokus på flomrisikovurdering. Flomsonekartet viser hvilke områder som oversvømmes ved en flomsituasjon og angir gjentaksintervaller for slike hendelser. Utvalgte vassdragstrekninger med stort skadepotensial er kartlagt for å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. NVE har utviklet retningslinjer for hvordan flomfare skal vurderes og integreres i kommunale arealplaner. Byggteknisk forskrift fastsetter sikkerhetskrav for ulike bygningstyper; de fleste bygg skal være trygge mot en 200-årsflom. Dette kartlaget skal ikke forveksles med NVEs aktsomhetskart for flom, som gir en mer generell oversikt over flomutsatte områder, regulerte vannforekomster og demninger. Aktsomhetskartet indikerer områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Selv om flomsonekartet ikke viser flomfare i et gitt område, kan det skyldes at området ikke er kartlagt av NVE. I slike tilfeller anbefales det å også sjekke aktsomhetskartet.

Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viser grunnvannsbrønner, oppkommer og grunnvannsforekomster. Relevant for landlige eiendommer uten tilknytning til kommunalt vannverk, og for utbyggere som vurderer grunnvarme eller grunnvannsbasert vannforsyning. Datasett: Grunnvann (GRANADA). Nasjonal grunnvannsdatabase: brønner, oppkommer, sonderboringer, kvalitet, dyp til fjell, brønnparker og overvåking.

Dreneringslinjer beregnet fra høydedata (hoydedata.no) med 50 cm oppløsning. Viser terrengbaserte vannveier som ikke nødvendigvis er kartlagte bekker, men som er viktige for overvannshåndtering. Kartlagte vassdrag med navn ligger i Elvenett. Nyttig ved planlegging av overvannstiltak og for å forstå naturlig avrenning fra en tomt. Data fra Geodata AS. Datasett: Dreneringslinjer. Dreneringslinjer er utledet fra hoydedata.no med en oppløsning på 50 cm. Linjene dekker om lag 99 % av landet og er plassert der vannet samler seg på et areal større enn 1 daa (1 000 m²). Før analysen ble gjort, ble synkehull i terrengmodellene fylt; bygninger, kulverter og stikkrenner er ikke redigert. Analysene ble utført ved å dele områdene opp som i NVEs Regine-flater, og deretter ble attributtene fra dette datasettet lagt til linjene.

Landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner og energibrønner registrert i NGUs brønnbase. Relevant for eiendommer der grunnvarmepumpe vurderes, og for å se om nabotomter allerede har energibrønner som kan påvirke termisk grunnvannsbalanse. Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann.

Beregnet høydeforskjell mellom et punkt og nærmeste punkt der overflatevann samler seg. Gir et indikativt bilde av markfuktighet og dreneringsforhold på en tomt, viktig for vurdering av fundamenteringsforhold og for å identifisere potensielle problemer med overvann ved intense nedbørshendelser. Data fra Kartverket. Datasett: Markfuktighet. Markfuktighetskartet angir høydeforskjellen i centimeter mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet.

Oversikt over akvakulturtillatelser og vedtak registrert hos Fiskeridirektoratet. Laget finnes også under Kyst og fiskeri. Datasett: Akvakulturregisteret. Tillatelser og vedtak for akvakulturlokaliteter, inkludert plassering, art, kapasitet, biomasse, rømming og miljøundersøkelser.

Det landsdekkende elvenettverket ELVIS, fra hovedelver på oversiktsnivå til hele nettet når du zoomer inn. Dette er kartlagte vassdrag med navn og nettverkstopologi: hvilken elv dette er, og hvor den renner videre. Tre lag i denne kategorien viser vann, og de svarer på ulike spørsmål:

Klikk Kartlag øverst til høyre i kartet, velg kategorien i listen til venstre og slå på laget. Du kan ha flere lag på samtidig, over samme eiendom.

Kildene står i tabellen over, blant andre Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Datasett: Vassdrag og nedbørfelt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Datasett: Verneplan for vassdrag, Miljødirektoratet, Statens vegvesen. Hvert lag viser kilde og dato.

Ja. Datasettene bak lagene ligger i Placepoint API og i Placepoint AI gjennom MCP.