En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann: en innsjø, en elvestrekning, et bekkefelt, en akvifer, en del av en fjord eller en kyststrekning. Det er den minste forvaltningsenheten innen vannforvaltning i Europa, og hvert enkelt navngitt vannforekomstobjekt har sin egen tilstand, sitt eget miljømål og sitt eget tiltaksprogram.
Det norske rettsgrunnlaget er vannforskriften fra 2006, som gjennomfører EUs vanndirektiv (2000/60/EF). Forskriften deler landet i 11 vannregioner med hver sin vannregionmyndighet. Hver forekomst får en unik identifikator (formatet xxxxxx-yyy-N for elv, innsjø osv.), en klassifisert økologisk tilstand fra "svært god" til "svært dårlig", og et juridisk bindende miljømål om at minst "god" tilstand skal være nådd. Siste planperiode er 2022-2027.
Forskriften skiller mellom tre hovedtyper:
Tilstandsklassifiseringen er to-akset. Økologisk tilstand bygger på biologiske kvalitetselementer (planteplankton, bunndyr, fisk) supplert med fysisk-kjemiske parametre. Kjemisk tilstand måler 45 prioriterte stoffer mot fastsatte miljøkvalitetsnormer. Klassifisering, miljømål og tiltaksprogrammer publiseres åpent i Vann-Nett, som driftes av Miljødirektoratet og NVE.
For arealtiltak nær en forekomst utløser forskriften et eget vurderingskrav etter § 12, det såkalte forringelsesforbudet. I praksis fungerer det som en siste skanse mot tap av miljøtilstand: nye tiltak kan ikke føre til at forekomsten forverres en klasse, med mindre særlige vilkår er oppfylt. Det betyr at utslipp, terrenginngrep, forurensning og kryssinger nær en vannforekomst kan kreve egen tillatelse fra Statsforvalteren eller NVE, og at miljømålene må vurderes i konsekvensutredningen for reguleringsplanen.
I Placepoint kan du se vassdrag, kystlinje og vernede vassdrag som kartlag når du vurderer en eiendom, og natur- og forurensningstema ligger ved siden av i naturlaget og forurensningslaget.
Datasettet inngår i kartlaget Vann:
Engelsk: Water bodies (rivers, lakes, coastal and groundwater units per the EU Water Framework Directive).
Se også Placepoints dokumentasjon: Vannforekomster
En vannforekomst er en avgrenset mengde overflatevann (elv, innsjø, kyst) eller grunnvann som forvaltes som en enhet etter EUs vanndirektiv. Det er den minste enheten i norsk vannforvaltning.
Vannforekomster er viktige fordi de er koblet til miljømål og kan ha restriksjoner på utbygging nær seg. Utslipp, terrenginngrep og forurensning i nærheten av en vannforekomst kan kreve særskilte tillatelser.
Vanndirektivet er EUs rammedirektiv for vann, implementert i Norge gjennom vannforskriften. Formålet er å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alle vannforekomster innen fastsatte frister.
Vann- og avløpsplaner, miljøundersøkelser og konsesjonssøknader for tiltak i tilknytning til vassdraget er aktuelle virkemidler. Tillatelse fra NVE og Statsforvalteren kan være nødvendig.