Geologi, lag for lag over eiendommen.

Landsdekkende berggrunnsgeologisk kartdata i målestokk 1:250 000. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget inkluderer underkartlag for flater, grenser, linjer, linærstruktur og målepunkter som kan skjules/vises enkeltvis via Skjul/vis-kontrollen i Aktive kartlag. Datasett: Berggrunn. Kartdataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250 000, og er siden harmonisert over kartbladgrenser og oppdatert med nyere kartdata.

Samtolkning av feltobservasjoner, geofysiske data og digitale høydemodeller i målestokk 1:50 000. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Mer detaljert enn N250; dekker ikke hele landet med samme presisjon. Laget inkluderer de samme undertypene som N250 (flater, grenser, linjer, linærstruktur, målepunkter). Kartene bygger på en samtolkning av feltobservasjoner, geofysiske data, digitale høydemodeller og flybilder, samt analyser av innsamlede prøver.

Høyeste nivå havet nådde etter siste istid. Data fra Geodata AS. Marin grense er et viktig referansepunkt for vurdering av kvikkleireskred: løsmasser avsatt under marin grense kan inneholde sensitiv marin leire. Kombiner med Løsmasser og Mulighet for marin leire for en samlet geoteknisk bakgrunnssjekk. Datasett: Marin grense. Marin grense angir det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Informasjonen er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Problemstillinger knyttet til slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, noe som er viktig i offentlig planarbeid. Kvikkleire og skred i marine avsetninger kan kun forekomme under marin grense.

Områder belagt med bergrettigheter for statens mineraler, hjemlet i mineralloven. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig ved utbygging i gruveregioner: aktive bergrettigheter kan begrense arealbruken. Datasett: Bergrettigheter. Dataene viser områder belagt med bergrettigheter for statens mineraler etter mineralloven. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelsesrett (UN) og utvinningsrett (UT). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet basert på mottatt dato. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) eier datasettet. Undersøkelsesretter er gyldige i 7 år, utvinningsretter i 10 år.

Grus- og Pukkdatabasen med opplysninger om forekomster og uttakssteder brukt som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekker punkt-, linje- og flateregistreringer. Nyttig ved vurdering av massetransport og masseuttak i planprosesser. Datasett: Grus og pukk. Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for bruk som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet, med informasjon om arealbruk, volum, kvalitet og ressursenes viktighet.

Registrerte oppføringer av industrimineral, naturstein og metallressurser, med både areal- og punktoppføringer. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Datasett: Mineralressurser. Oversikt over registrerte forekomster av industrimineral, naturstein og metallressurser, med både areal- og punktoppføringer for alle tre grupper.

Detaljert fremstilling av petroleumsgeologi i Norge, inkludert forkastninger, geologiske grenser, lekekonturer, domer og strukturelle elementer. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Relevant primært for offshore og kystnære områder. Datasett: Petroleumsgeologi. Kartlaget gir en detaljert fremstilling av petroleumsgeologi i Norge, med elementer som forkastninger, geologiske grenser, publiserte lekekonturer, domer, strukturelle elementer og oljegassgeokjemi.

Oversikt over petroleumsbrønnboringer i Norges offshoreområder, med skille mellom letebrønnboringer, utviklingsbrønnboringer og andre brønnhull. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Datasett: Petroleumsbrønnhull. Kartlaget gir en oversikt over petroleumsbrønnhull i Norges offshore- og onshoreregioner, kategorisert etter type, blant annet aktive brønn og utviklingsbrønn.

Geologiske lokaliteter av særlig verdi, registrert av NGU. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Laget dekker både flate- og punktregistreringer. Kan være relevant i planprosesser der kulturmiljø og naturverdier kartlegges. Datasett: Geologisk arv. Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. Kartlaget fra NGU inneholder både store landskapselementer og mindre geosteder, og kan brukes i konsekvensutredninger og bærekraftig arealforvaltning. Utfyllende faktaark gir detaljerte beskrivelser av hvert geosted.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) - viser lokasjon for geotekniske boringer, prøvetaking og stabilitetsanalyser utført av kommuner, Statens vegvesen og private. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig for å se om det finnes eksisterende geotekniske data på eller nær en tomt, noe som kan redusere kostnadene til ny grunnundersøkelse. Finnes også under Infrastruktur. Datasett: NADAG – grunnundersøkelser. Nasjonal database for geotekniske undersøkelser (borehull), driftet av NGU i samarbeid med partnere. Informasjonsmengden per datapunkt varierer avhengig av leverandør.

Detaljert representasjon av petroleumsinfrastruktur i Norge, inkludert rørledninger, fasiliteter under og over overflate, og landanlegg. Data fra Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet). Finnes også under Infrastruktur. Datasett: Petroleumsinfrastruktur. Kartlaget gir en detaljert representasjon av petroleumsinfrastruktur i Norge, med nøkkelanlegg og rørledninger som er avgjørende for olje- og gassindustrien.

Soner med potensiell fare for kvikkleireskred, klassifisert etter risiko og faregrad. Data fra NVE / NGI. Laget skiller mellom kartlagte områder, risikoklasser og faregrad. Finnes også under Risiko. Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut); ved nyere kartlegginger kan utløpsområder også være inkludert. De identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy, middels og lav) basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser (høy, middels og lav) avhengig av hvilke konsekvenser et skred vil ha for bebyggelse og infrastruktur. Deretter er sonene klassifisert i fem risikoklasser utledet fra faregrad og konsekvens. Bruksområde Datasettet er primært ment som grunnlag for å vurdere kvikkleireskredfare på kommuneplannivå. Det er også ment som informasjonsgrunnlag for kommuner, grunneiere, utbyggere og andre, med tanke på å unngå terrenginngrep og aktiviteter som kan utløse skred. De kartlagte sonene viser kun områder med potensiell fare for større skred (terrengforskjell på 15 m eller mer). Det kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner utenfor de identifiserte sonene. I alle områder med marine leiravsetninger må det utvises generell aktsomhet mot mulige kvikkleireskred.

Aktsomhetssoner for kvikkleireskred basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (høydeforskjell og helning). Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Mer detaljert avgrensning enn hovedlaget Kvikkleire; finnes også under Risiko. Viser områder som kan være utsatt for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (helning og høydeforskjell). Ligger tiltaket innenfor aktsomhetsområdet, må prosedyren i NVE-veileder 1/2019 følges, og geoteknisk kompetanse innhentes. Kartet erstatter tidligere «Aktsomhet marin leire» og fanger nå også opp terreng som kan utløse skred. Kartet oppdateres jevnlig og bør sees i sammenheng med faresonekartet for en fullstendig vurdering.

NVE aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jordskred, inkludert skredhendelser og utløsings-/utløpsområder. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Finnes også under Risiko. Datasett: Skred. Aktsomhetskart (steinsprang, snøskred, kvikkleire, mulighet for marin leire, jordflom), registrerte skredhendelser og fjellskredfaresoner med gjentaksintervaller. Kilder: NVE, NGI, NGU.

Viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre, basert på berggrunn og løsmasser. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved kjøp og utleie av bolig: høy aktsomhet betyr at radonmåling anbefales før innflytting. Datasett: Radonaktsomhet. Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. I områder merket med høy aktsomhet er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over den anbefalte grenseverdien på 200 Bq/m³ i første etasje. Datasettet er basert på inneluftsmålinger av radon (fra NRPAs database) og kunnskap om geologiske forhold (NGUs databaser for berggrunn og løsmasser). I noen områder er det målt radon i mange boliger, mens det i andre er få tilgjengelige målinger. Datasettet er utviklet ved å vurdere statistisk hvordan andelen boliger med høye radonkonsentrasjoner kan knyttes til lokal geologi, og ved å overføre denne kunnskapen til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Bruksområde Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare. I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning er å gjennomføre en måling.

Basert på løsmassekart og datasett for marin grense. Viser hvor det potensielt kan finnes marin leire, enten oppe i dagen eller under andre løsmasser. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Viktig supplement til Kvikkleire -laget ved geoteknisk screening. Datasett: Mulighet for marin leire. Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på løsmassekart og datasettet for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire – enten i overflaten eller under andre løsmassetyper.

Utbredelse av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten, klassifisert etter opprinnelse og type (morene, hav-/fjordavsetninger, elveavsetninger m.m.). Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Grunnlaget for å forstå om et område er dominert av stabile morenemasser eller sensitiv marin leire. Løsmassedataene viser hovedsakelig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten.

Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) med informasjon om brønner, oppkommer, sonderboringer, grunnvannskvalitet, dyp til fjell og brønnparker. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nyttig ved planlegging av energibrønner (bergvarme) og ved vurdering av grunnvannsressurser i et utbyggingsområde. Datasett: Grunnvann (GRANADA). Nasjonal grunnvannsdatabase: brønner, oppkommer, sonderboringer, kvalitet, dyp til fjell, brønnparker og overvåking.

Dreneringslinjer utledet fra hoydedata.no med 50 cm oppløsning, inndelt etter oppstrøms areal (fra 1-10 dekar til over 1 000 dekar). Data fra Geodata AS. Gir et bilde av naturlig vannflyt over terrenget, nyttig ved vurdering av overvannshåndtering og flomvei. Datasett: Dreneringslinjer. Dreneringslinjer er utledet fra hoydedata.no med en oppløsning på 50 cm. Linjene dekker om lag 99 % av landet og er plassert der vannet samler seg på et areal større enn 1 daa (1 000 m²). Før analysen ble gjort, ble synkehull i terrengmodellene fylt; bygninger, kulverter og stikkrenner er ikke redigert. Analysene ble utført ved å dele områdene opp som i NVEs Regine-flater, og deretter ble attributtene fra dette datasettet lagt til linjene.

Landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann. Data fra Geodata AS. Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann.

Høydeforskjellen mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet, angitt i centimeter. Data fra Geodata AS. Lav verdi indikerer høy grunnvannstand nær overflaten, relevant for vurdering av byggegrunn og drenering. Markfuktighetskartet angir høydeforskjellen i centimeter mellom et punkt og nærmeste punkt som er beregnet til å være vannmettet.

Modernisert karttjeneste som viser et sammenhengende berggrunnskart i 1:250 000 som dekker hele Norge, med harmonisert tolkning på tvers av kartblad. Strukturmålepunkter som angir orienteringen av strukturene i berggrunnen er inkludert. Modernisert karttjeneste som viser et sammenhengende berggrunnskart i 1:250 000 som dekker hele Norge, med harmonisert tolkning på tvers av kartblad. Strukturmålepunkter som angir orienteringen av strukturene i berggrunnen er inkludert. 1:250 000-databasen og kartinnsynet inneholder nå egenskaper som hovedbergart, dekkekompleks, formasjon og dannelsesalder. Bruksområde Kunnskap om berggrunnen er viktig for leting etter og vurdering av råmaterialer og naturressurser, vannforsyning, planlegging og bygging av infrastruktur, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred.

Petroleumsdata for kontinentalsokkelen fra Geodatas Petroleum Online Services, med blokker, kvadranter, installasjoner, rørledninger og brønner. Basert på data fra Sokkeldirektoratet, med tilsvarende data for britisk, nederlandsk og dansk sektor.

Inkluderer: bergrettigheter, grunnvannsborehull, grus og pukk, løsmasser, marin grense, mineralressurser, mulighet for marin leire og radonaktsomhet. Inkluderer: bergrettigheter, grunnvannsborehull, grus og pukk, løsmasser, marin grense, mineralressurser, mulighet for marin leire og radonaktsomhet.

Avledede berggrunnskart fra NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhold i berggrunnen og utbredelsen av ultramafiske bergarter. Kalkrik og ultramafisk grunn gir særegen vegetasjon og er et grunnlag for naturtypekartlegging. Avledede berggrunnskart fra NGU for Natur i Norge: prognose for kalkinnhold i berggrunnen og utbredelsen av ultramafiske bergarter. Kalkrik og ultramafisk grunn gir særegen vegetasjon og er et grunnlag for naturtypekartlegging.

NGUs borkjernearkiv: steder der det er tatt borkjerner for berggrunn, naturstein, metaller og industrimineraler. Oversikt på lang avstand, enkeltkjerner når du zoomer inn. NGUs borkjernearkiv: steder der det er tatt borkjerner for berggrunn, naturstein, metaller og industrimineraler. Oversikt på lang avstand, enkeltkjerner når du zoomer inn.

NGUs nasjonale geokjemidatabase: feltprøver av løsmasser, bekkesedimenter og vann med analyserte grunnstoffer, og målepunkter med geokjemiske målinger. Prøvene vises som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomer inn. NGUs nasjonale geokjemidatabase: feltprøver av løsmasser, bekkesedimenter og vann med analyserte grunnstoffer, og målepunkter med geokjemiske målinger. Prøvene vises som oversikt på lang avstand og enkeltvis når du zoomer inn.

NGUs register over geosteder: lokaliteter med geologisk verdi for undervisning, forskning, friluftsliv og geoturisme, som flater og symboler på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter hvor langt du har zoomet inn. NGUs register over geosteder: lokaliteter med geologisk verdi for undervisning, forskning, friluftsliv og geoturisme, som flater og symboler på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå etter hvor langt du har zoomet inn.

NGUs landformkart etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramider som flater, symboler og linjer, med geotopverdi fra ubetydelig til svært stor. Detaljene kommer fram når du zoomer inn. NGUs landformkart etter Natur i Norge: leirraviner, leirskredgroper, dødisgroper, fossile delta og jordpyramider som flater, symboler og linjer, med geotopverdi fra ubetydelig til svært stor. Detaljene kommer fram når du zoomer inn.

NGUs permafrostkartlegging: studieområder med kartlagt permafrost og borehull med temperaturmålinger i Norge og på Svalbard. Borehullene vises når du zoomer inn. NGUs permafrostkartlegging: studieområder med kartlagt permafrost og borehull med temperaturmålinger i Norge og på Svalbard. Borehullene vises når du zoomer inn.

Klikk Kartlag øverst til høyre i kartet, velg kategorien i listen til venstre og slå på laget. Du kan ha flere lag på samtidig, over samme eiendom.

Kildene står i tabellen over, blant andre Norges geologiske undersøkelse, Geodata AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Geodata AS. Datasett: Grunnvannsborehull. Hvert lag viser kilde og dato.

Ja. Datasettene bak lagene ligger i Placepoint API og i Placepoint AI gjennom MCP.