Risiko, lag for lag over eiendommen.

Alle kulturminnedata fra Askeladden, Riksantikvarens nasjonale kulturminnebase. Viser automatisk fredete kulturminner (fra middelalder og eldre), vedtaksfredete anlegg og SEFRAK -registrerte bygninger. Et kulturminne innenfor et planområde kan gi innsigelsesgrunnlag og kreve arkeologisk utredning etter kulturminneloven. Laget finnes også under Eiendom. Visningstjenesten inneholder data om arkeologiske kulturminner, kulturmiljøer, bygninger og tekniske installasjoner som er fredet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Tjenesten inneholder også kulturminner og kulturmiljøer uten formell fredning, men registrert som lokalt verdifulle, samt verdensarvsområder og -miljøer.

Hendelsesbasert kart fra Statens vegvesen med informasjon om personskadeulykker: ulykkessted, værtilstand på ulykkestidspunktet og skadeomfang. Nyttig for å kartlegge trafikkfarlige punkter i nærheten av et planområde eller for å vurdere sikkerhet for myke trafikanter. Informasjon om ulykkessted, værforhold og skadeomfang, primært for ulykker med personskader.

Aggregert varmekart over steder med mange registrerte trafikkulykker. Gir et raskt bilde av ulykkeskonsentrasjoner uten å måtte lese enkeltpunkter. Kombiner med Trafikkulykker - temperatur for å se årsaksdata. Varmekart som fremhever steder med hyppige ulykker. Inkluderer informasjon om ulykkessted, værforhold og skadeomfang. Gjelder primært ulykker med personskader.

Soner med potensiell fare for større kvikkleireskred, fra NVE / NGI. Kvikkleire er marin leire som under visse betingelser kan miste bæreevnen og utløse store ras. Laget markerer aktsomhetssoner, ikke dokumenterte faresoner. Utbygging innenfor sonene krever geoteknisk utredning. Se også Mulighet for marin leire for en mer detaljert analyse av leiretype. Aktsomhetssone for kvikkleire betyr at geoteknisk utredning er påkrevd, ikke at skred er sannsynlig.

Aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jordskred fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hvert skredtype vises i separate lag med ulik fargetone. Aktsomhetskartet angir terreng der skred historisk har forekommet eller der topografi og geologi tilsier at skred kan skje. Det er ikke en statistisk sannsynlighetsberegning per eiendom. Datasett: Skred. Aktsomhetskart (steinsprang, snøskred, kvikkleire, mulighet for marin leire, jordflom), registrerte skredhendelser og fjellskredfaresoner med gjentaksintervaller. Kilder: NVE, NGI, NGU.

Viser områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn gjennomsnittet, basert på berggrunnsgeologi fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Radon er en naturlig forekommende radioaktiv gass som kan samle seg i bygninger og utgjøre en helserisiko. Nye boliger har krav til radonsikring etter TEK17 § 13-5. Aktsomhetskartet gir et indikativt bilde; faktisk radonkonsentrasjon måles med radonmåler inne i bygg. Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. I områder merket med høy aktsomhet er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over den anbefalte grenseverdien på 200 Bq/m³ i første etasje. Datasettet er basert på inneluftsmålinger av radon (fra NRPAs database) og kunnskap om geologiske forhold (NGUs databaser for berggrunn og løsmasser). I noen områder er det målt radon i mange boliger, mens det i andre er få tilgjengelige målinger. Datasettet er utviklet ved å vurdere statistisk hvordan andelen boliger med høye radonkonsentrasjoner kan knyttes til lokal geologi, og ved å overføre denne kunnskapen til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Bruksområde Det nasjonale aktsomhetskartet for radon gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare. I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning er å gjennomføre en måling.

Beregnet ut fra løsmassekart og datasett for marin grense fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Marin leire er avsatt under havnivå etter siste istid og kan under visse betingelser inneholde kvikkleire. Laget supplerer Kvikkleire-laget med en mer detaljert analyse av hvilke sedimenttyper som finnes under terrenget. Datasettet «Mulighet for marin leire» (MML) er basert på løsmassekart og datasettet for marin grense (MG), og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire – enten i overflaten eller under andre løsmassetyper.

Utbredelse av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten, fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Løsmassekartene klassifiserer sedimenter som morene, elveavsetninger, hav- og fjordavsetninger og bergblotninger. Relevant for geoteknisk vurdering og for å forstå dreneringsforhold på en tomt. Finnes også i Geologi -kategorien. Datasett: Løsmasser. Løsmassedataene viser hovedsakelig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten.

Eiendommer registrert med forurenset grunn og kommunale/private deponier i Miljødirektoratets database. Se Forurensning for fullstendig beskrivelse og viktig forbehold om registerets kompletthet. Eiendommer med forurenset grunn og kommunale/private/industrielle deponier, basert på kartlegging og innrapportering.

Viser middelhøyvann og beregnet stormflo for gjentaksintervallene 20, 200 og 1 000 år, klimajustert til 2050 og 2100. Data fra Kartverket. Relevant for kysteiendommer og for planarbeid der havstigning til 2100 skal hensyntas etter statlige planretningslinjer. Middelhøyvann og stormflo med 20-, 200- og 1000-årsgjentaksintervall, inkludert klimajusterte prognoser for 2050 og 2100.

Viser flomutsatte arealer (NVEs flomsonekart), flomverntiltak (murer, voller, pumpestasjoner) og historiske flomhendelser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt flomsonene langs de mest utsatte vassdragene; dekning er ikke landsdekkende. For vassdrag uten flomsonekart, bruk Aktsomhetsflater-laget som supplement. Dette kartlaget gir en detaljert oversikt over flomutsatte områder, flomvernssoner og historiske flomhendelser i Norge, med særlig fokus på flomrisikovurdering. Flomsonekartet viser hvilke områder som oversvømmes ved en flomsituasjon og angir gjentaksintervaller for slike hendelser. Utvalgte vassdragstrekninger med stort skadepotensial er kartlagt for å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. NVE har utviklet retningslinjer for hvordan flomfare skal vurderes og integreres i kommunale arealplaner. Byggteknisk forskrift fastsetter sikkerhetskrav for ulike bygningstyper; de fleste bygg skal være trygge mot en 200-årsflom. Dette kartlaget skal ikke forveksles med NVEs aktsomhetskart for flom, som gir en mer generell oversikt over flomutsatte områder, regulerte vannforekomster og demninger. Aktsomhetskartet indikerer områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Selv om flomsonekartet ikke viser flomfare i et gitt område, kan det skyldes at området ikke er kartlagt av NVE. I slike tilfeller anbefales det å også sjekke aktsomhetskartet.

NVEs landsdekkende aktsomhetskart for flom og informasjon om regulerte magasiner og nedstrøms dambruddssoner. Nyttig for vassdrag som ikke er dekket av detaljerte flomsonekart. Viser også hvilke demninger som kan påvirke et område ved et bruddscenario. NVEs aktsomhetskart for flom gir en oversikt over områder som kan være utsatt for flomfare, samt regulerte vannforekomster og dammer i Norge. Kartet må ikke forveksles med flomsonekart, som viser hvilke områder som faktisk oversvømmes og med hvilket gjentaksintervall. Aktsomhetskartet er mer generelt og peker ut områder der flomfare bør vurderes nærmere, særlig ved ny utbygging. Det brukes som første vurderingsgrunnlag i konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til kommuneplanen.

Placepoints egen avledede analyse: alle brannstasjoner i Norge med beregnet kjøreavstand for utrykning innen 5, 10 og 20 minutter. Kilde: Brannstasjoner responstid. Brukes til å vurdere risiko for boligprosjekter, næringseiendom og kommunal beredskap, og er tilstøtende til Offentlige tilfluktsrom i Bygninger. Kartlaget gir en detaljert oversikt over alle brannstasjoner i Norge, med tilhørende kjøreavstander for utrykningstider på 5, 10 og 20 minutter. Nyttig for nødetater, lokale myndigheter og kommuner i vurderingen av brannverndekning og beredskapsplanlegging.

Aktsomhetssoner for kvikkleireskred basert på marine leireavsetninger kombinert med terrengkriterier (høydeforskjell og helning). Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Supplerer hovedlaget Kvikkleire med en mer detaljert analyse av hvor terrenget gir grunnlag for å regne med kvikkleirefare. Laget finnes også under Geologi. Viser områder som kan være utsatt for kvikkleireskred, basert på marine leireavsetninger og terrengkriterier (helning og høydeforskjell). Ligger tiltaket innenfor aktsomhetsområdet, må prosedyren i NVE-veileder 1/2019 følges, og geoteknisk kompetanse innhentes. Kartet erstatter tidligere «Aktsomhet marin leire» og fanger nå også opp terreng som kan utløse skred. Kartet oppdateres jevnlig og bør sees i sammenheng med faresonekartet for en fullstendig vurdering.

Anlegg som er bygd for å sikre mot flom, erosjon og skred, med tiltakstype, byggeår og eier. Punktlaget vises på oversiktsnivå, linjene og flatene når du zoomer inn. Et sikringsanlegg forteller at faren er kjent og håndtert, noe et aktsomhetskart alene ikke viser. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Anlegg som er bygd for å sikre mot flom, erosjon og skred, med tiltakstype, byggeår og hvem som eier anlegget. Punktlaget vises på oversiktsnivå, og linjene og flatene når du zoomer inn. Kilde: NVE.

Utløsnings- og utløpsområder for snøskred fra Forsvarets egen kartlegging, med egne lag for hva som er kartlagt og hva som ikke er. Datasettet dekker Forsvarets områder, ikke hele landet, så manglende dekning betyr ikke at faren er utelukket. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utløsnings- og utløpsområder for snøskred fra Forsvarets egen kartlegging, med egne lag for hva som er kartlagt og hva som ikke er. Datasettet dekker Forsvarets områder, ikke hele landet. Kilde: NVE.

Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det utarbeides flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene. Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det utarbeides flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene. I områder der klimaendringene gir en forventet økning i vannføringen på mer enn 20 %, utarbeides flomsone for 200-årsflommen i år 2100. Bruksområde Ved arealplanlegging kan flomsoner brukes til å identifisere områder som ikke bør bygges ut, og for å vurdere aktuelle risikoreduerende tiltak dersom utbygging ikke kan unngås. Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvordan sikkerhetskravene for byggverk i byggteknisk forskrift (TEK 17) § 7-2 kan oppfylles i arealplanleggingen. Ved detaljplanlegging og i dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at flomsonene har begrenset nøyaktighet; en bør ta utgangspunkt i de beregnede vannstandene og kontrollere terrenghøyden i felt. Hvis utbygging planlegges i flomutsatte områder, anbefales det å legge til en sikkerhetsmargin på de beregnede vannstandene for å ta hensyn til usikkerhet i datagrunnlag og beregninger.

Landbaserte industrianlegg med utslippstillatelse, med bransje, driftsstatus og om anlegget slipper ut til luft eller vann. Aktive anlegg vises i gult, nedlagte i grått. Landbaserte industrianlegg med utslippstillatelse, med bransje, driftsstatus og om anlegget slipper ut til luft eller vann. Aktive anlegg vises i gult, nedlagte i grått. Kilde: Miljødirektoratet (Norske utslipp).

Klikk Kartlag øverst til høyre i kartet, velg kategorien i listen til venstre og slå på laget. Du kan ha flere lag på samtidig, over samme eiendom.

Kildene står i tabellen over, blant andre Placepoint, Riksantikvaren, Statens vegvesen. Datasett: Trafikkulykker, Statens vegvesen. Hvert lag viser kilde og dato.

Ja. Datasettene bak lagene ligger i Placepoint API og i Placepoint AI gjennom MCP.