Natur, lag for lag over eiendommen.

Database med sensitive forekomstdata for utvalgte fugler, pattedyr og lav fra Miljødirektoratet. "Sensitiv" betyr at eksakt lokasjon er skjermet av hensyn til vern mot forstyrrelse. Laget viser grove polygoner, ikke punktlokasjoner. Relevant ved planarbeid nær kjente hekkelokaliteter eller voksesteder for rødlistede arter. Sensitive artsdata er samlebegrep for en database med utvalgte arter av fugler, pattedyr og lav der stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn. Begrunnelsen er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet utsettes for uheldige påvirkninger, som forstyrrelse, forfølgelse eller ødeleggelse. Data er publisert gjennom en passordbeskyttet løsning som viser eksakt lokalisering av objektene. Fylkesmannen og Miljødirektoratet kan gi tilgang. Data er også tilgjengelig gjennom en åpen løsning som viser maskerte data i form av ruter med varierende størrelse avhengig av art. Bruksområde Datasettet er egnet for bruk i alle typer arealplan- og arealforvaltningsoppgaver, inkludert enkeltsaksbehandling. Det bør også brukes ved planlegging og gjennomføring av hogst og andre næringsaktiviteter som kan påvirke forekomster av sensitive arter. Tilgang Selv om informasjon om sensitive arter ikke er åpent tilgjengelig, kan offentlig forvaltning, utbyggere, konsulentvirksomheter og andre med legitime behov få tilgang til relevante data for det aktuelle område eller prosjekt. Tilgang gis ved passordbeskyttelse og rettighetsstyring. Fylkesmannen kan gi tilgang for kommuner og andre brukere innen fylket. Miljødirektoratet kan gi tilgang ved behov på tvers av fylkesgrenser eller nasjonalt. Dokumentet "Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata" omhandler arter, vurderinger og saksbehandling. Informasjon uten eksakt stedfesting er tilgjengelig for alle via en innsynsløsning med maskerte data. WMS-tjenesten er offentlig tilgjengelig. Maskestørrelsen varierer mellom ulike arter; noen har så omfattende maskering at relativt store områder markeres i kartet. Kunnskap om artens biologi vil forenkle vurderingen av om eksakt lokalisering er nødvendig i det konkrete tilfellet.

Viser områder kartlagt og verdsatt etter Miljødirektoratets nasjonale metodikk for friluftslivskartlegging. Kommunene har kartlagt og verdisatt friluftslivsområder (svært viktige, viktige, registrerte). Utbygging i svært viktige friluftslivsområder kan utløse innsigelse. Områder kartlagt og verdsatt etter Miljødirektoratets veileder M98-2013, for å vise steder som er viktige for allmennhetens friluftsliv.

Naturtyper kartlagt i målestokk 1:5 000 og 1:20 000 etter NiN-systemet (Natur i Norge). NiN er den nasjonalt anerkjente metodikken for klassifisering av naturtyper på land og i ferskvann. Naturtyper med høy verdi (A og B) gir innsigelsesgrunnlag etter T-2/16. Datasettet forvaltes av Miljødirektoratet. Naturkartlegging etter systemet Natur i Norge (NiN) v2, med konverterte v1-data; prosjekter godkjent og publisert via Miljødirektoratets dataflyt.

Forvaltningsrettet artskart fra Miljødirektoratet som viser forekomster av truede og nær truede arter (CR, EN, VU og NT på rødlisten), prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Datasettet er satt sammen fra Artsdatabanken og kommunale kartlegginger og brukes aktivt av Statsforvalteren i innsigelsessaker. Forvaltningsrettet kart distribuert av Miljødirektoratet, der all datafangst er basert på dataflyten for artsdata etablert av Artsdatabanken. Artsdatabanken har siden 2005 etablert dataflyt med relevante institusjoner og databaser. Dataeierskap er avklart og ligger hos originalverten. Datasettet omfatter både arter som trenger beskyttelse og skadelige (fremmede) arter. Alle relevante artsgrupper er inkludert. Beslutning om inklusjon er i all hovedsak tatt på grunnlag av relevante statuser som truede arter, ansvarsarter og fredede arter. I tillegg er det stilt krav til to kvalitetsparametere: geografisk presisjon og funksjon (aktivitet). Disse kravene varierer mellom ulike artsgrupper. Kartlagte forekomster av sensitive funksjonsområder for gitte arter er ikke inkludert i dette datasettet.

Landsdekkende oversikt over turruter, skiløyper, sykkelruter og vandreruter. Data fra Kartverket / DNT. Nyttig for å vurdere rekreasjonsverdi og tilgjengelighet til friluftsliv fra en eiendom, og for å se om planlagte tiltak krysser viktige turstier. Landsdekkende oversikt over turruter, skiløyper, sykkelruter og andre turruter, samt tilretteleggingstiltak i friluftslivsområder. Dataene kan brukes i prosesser etter plan- og bygningsloven, til analyser, rapportering og turplanlegging.

Artsobservasjoner registrert i Artsdatabanken, Norges nasjonale database for biologisk mangfold. Viser tidsfestede funn av planter, dyr og sopp. Nyttig som supplement til Arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men husk at observasjoner kan være gamle og stedfestingen varierer. Datasett: Artsdatabanken. Dette kartlaget inneholder informasjon om arter observert eller registrert i Norge, levert av Artsdatabanken. Det inkluderer data om enkeltobservasjoner, rødlistekategorier og kategorier for fremmede arter.

Viser utvalgte kulturlandskap med særskilt forvaltningssatsing fra Miljødirektoratet. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en nasjonal ordning for bevaring av verdifulle kulturlandskap, og planer som truer disse kan møte motstand i planprosessen. Kulturlandskap - utvalgte

Viser grensen for virkeområdet til markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner). Innenfor markagrensen er det forbud mot tiltak som kan skade naturmiljøet; bygge- og anleggstiltak er som hovedregel forbudt uten dispensasjon. Relevant for alle tomter i og nær Marka i Oslo-regionen. Data fra Miljødirektoratet. Datasett: Markagrensen. Rettslig avgrensning av Oslo Marka etter markaloven av 2009 og forskriften av 2015 (med justeringer fra 2019).

Viser 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag der det etter plan- og bygningsloven § 1-8 gjelder forbud mot tiltak uten kommunal dispensasjon. De statlige planretningslinjene for strandsonen (SPR) skjerper vernet langs Oslofjorden, Sør- og Vestlandet. Laget gir en visuell avklaring av om en eiendom berøres av strandsonebestemmelsene. Data fra Kartverket. Datasett: Strandsonen. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen.

Områder i verneområder der ferdsel, landing eller lavflyving under 300 meter er forbudt, med hjemmelen for hver restriksjon. Forsvarets egne unntak ligger i separate lag. Restriksjonene gjelder aktivitet, ikke arealbruk, så de kommer i tillegg til vernebestemmelsene for området. Kilde: Miljødirektoratet. Områder i verneområder der ferdsel, landing eller lavflyving er forbudt, med hjemmelen for hver restriksjon. Forsvarets egne unntak ligger i separate lag. Kilde: Miljødirektoratet.

Vedtatte og planlagte snøscooterløyper, med et eget lag som viser hvilke kommuner som har meldt inn løyper. Relevant for støy og ferdsel nær hytte- og utleieeiendom, der en løype tett på kan påvirke både bruk og verdi. Kilde: Miljødirektoratet. Vedtatte og planlagte snøscooterløyper, med et eget lag som viser hvilke kommuner som har meldt inn løyper. Relevant for støy og ferdsel nær hytte- og utleieeiendom. Kilde: Miljødirektoratet.

Områder staten har sikret til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale, med sikringsform og årstall. Teiggrensepunktene viser hvordan området er avgrenset. Sikringen følger eiendommen og begrenser hva den kan brukes til. Kilde: Miljødirektoratet. Områder staten har sikret til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale, med sikringsform og årstall. Teiggrensepunktene viser hvordan området er avgrenset. Kilde: Miljødirektoratet.

Verneområder som også er registrert som friluftslivsområder, med verneform og forvaltningsmyndighet. Viser hvor vern og friluftsliv gjelder samme areal, som avgjør hvem du søker hos når et tiltak berører området. Kilde: Miljødirektoratet. Verneområder som også er registrert som friluftslivsområder, med verneform og forvaltningsmyndighet. Viser hvor vern og friluftsliv gjelder samme areal. Kilde: Miljødirektoratet.

Landskapstyper etter Natur i Norge, som deler landet inn i typer ut fra landform, vann og vegetasjon. Grunnlag for å beskrive hva slags landskap en eiendom ligger i, for eksempel i en konsekvensutredning. Laget tegnes fra 1:1 000 000 og nærmere. Kilde: Miljødirektoratet. Landskapstyper etter Natur i Norge, som deler landet inn i typer ut fra landform, vann og vegetasjon. Grunnlag for å beskrive hva slags landskap en eiendom ligger i. Kilde: Miljødirektoratet.

Landsdekkende kart over grå arealer: arealer som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, inkludert bebyggelse, konstruksjoner og permanente overflater. Egne visninger for andel med bygninger og andel med/uten vegetasjon. Landsdekkende kart over grå arealer: arealer som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, inkludert bebyggelse, konstruksjoner og permanente overflater. Egne visninger for andel med bygninger og andel med/uten vegetasjon. Utviklet av Miljødirektoratet, Kartverket, NIBIO og SSB. Kilde: Miljødirektoratet.

Naturtypelokaliteter verdsatt etter kriteriene i veileder M-1941 for konsekvensutredninger, fra svært stor verdi til noe verdi. Samler verdsatte lokaliteter på tvers av kartleggingsmetodene (Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og 19). Naturtypelokaliteter verdsatt etter kriteriene i veileder M-1941 for konsekvensutredninger, fra svært stor verdi til noe verdi. Samler verdsatte lokaliteter på tvers av kartleggingsmetodene (Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og 19). Kilde: Miljødirektoratet.

Miljødirektoratets grenser for forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv. Innenfor områdene skal artene ha yngling, utenfor prioriteres beitedyr, noe som styrer erstatning, skadefelling og arealbruk. Miljødirektoratets grenser for forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv. Innenfor områdene skal artene ha yngling, utenfor prioriteres beitedyr, noe som styrer erstatning, skadefelling og arealbruk.

Klikk Kartlag øverst til høyre i kartet, velg kategorien i listen til venstre og slå på laget. Du kan ha flere lag på samtidig, over samme eiendom.

Kildene står i tabellen over, blant andre Miljødirektoratet. Datasett: Sensitive artsdata, Miljødirektoratet, Miljødirektoratet. Datasett: Kartleggingsenheter NiN, Miljødirektoratet. Datasett: Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Hvert lag viser kilde og dato.

Ja. Datasettene bak lagene ligger i Placepoint API og i Placepoint AI gjennom MCP.