Reguleringer, lag for lag over eiendommen.

Lag | Beskrivelse | Kilde SePlan | GeoNorge sin kopi av kartdata fra kommunenes arealplanbaser. Inneholder plan-ID, datoer, plantype og planstatus fra arealplaner. | Kartverket

Reguleringsplaner WMS, hele Norge. Data fra kommunene. Hva fargene og skraveringene på plankartet betyr, står i reguleringsplan-legenden. Laget er bygd opp som et tre. I kartlagvelgeren øverst til høyre står det en pil foran Reguleringsplaner: klikk den for å folde ut vertikalnivåene. Hvert vertikalnivå folder seg ut en gang til, ned til de enkelte underkartlagene. Tallet ved siden av navnet viser hvor mange underkartlag nivået har.

Reguleringsplanene for Oslo kommune. For tegnforklaring, se Oslo Kommune Plan- og bygningsetaten. Data fra Oslo kommune. Supplement til det landsdekkende Reguleringsplaner -laget, med ekstra detaljnivå spesifikt for Oslo. Laget er organisert i tre vertikalnivåer: under bakkenivå/tunnel, bakkenivå/vannoverflate og over bakkenivå/bru. Hvert nivå har underkartlag for arealformål, båndleggingssoner, bestemmelsesområder, faresoner, sikringssoner, grenser og juridiske linjer, regulert høyde, juridiske punkter og påskrift.

GeoNorge sin kopi av kartdata fra kommunenes arealplanbaser. Inneholder plan-ID, datoer, plantype og planstatus. Data fra Kartverket. Laget har to underkartlag: Reguleringsplan og Kommuneplaner.

Data om kommuneplanens arealformål, samlet kontinuerlig av Placepoint fra utvalgte kommuner. Dekker blant annet Bergen (planbeskrivelse for boligforsyning), Hamar (sentrumsplan), Lillestrøm (byutviklingsplan og utnyttelsesgrader) og Oslo (veiledende utnyttelsesgrader). Data fra Placepoint. Filtrering

Se Kommuneplaner under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag. Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak og for bruk og vern av arealer i kommunen. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består av både en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Gjennom kommunal planstrategi bestemmer kommunen om den skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle deler, eller om bare enkelte deler skal revideres. Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de neste fire år eller mer, og revideres årlig. Datasettet genereres fra den landsdekkende kopien av kommuneplaner, som holdes oppdatert med data fra de originale plandataene i kommunene. Oppdateringen skjer ved periodisk kopiering eller synkronisering. Bruksområde Arealplanlegging, saksbehandling etter plan- og bygningsloven, utarbeidelse av statistikk, vurdering av tiltak og prosjekter, og innsyn i kommunens arealplan. Kun de geografiske dataene (vektordataene) av arealdelen er tilgjengelige for nedlasting. Tilhørende plandokumenter finnes i kommunenes planregistre. Det ligger lenker på planområdene i de geografiske dataene som peker til planregistrene, slik at dokumentene er lett tilgjengelig for brukerne. Webapplikasjonen SePlan (seplan.no) gir en oversikt over tilgjengelige kommuneplaner på landsbasis.

Se Reguleringsplanforslag under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (fem vertikalnivåer med arealformål, hensynsoner, juridiske linjer, påskrift og planområde). Kartlaget er en geografisk informasjonstjeneste som gir tilgang til digitale kartdata knyttet til pågående eller foreslåtte reguleringsplaner i Norge. Kartlaget gjør det mulig å utforske og analysere informasjon om reguleringsplanområder, inkludert grenser, arealbruk, bestemmelser og andre relevante geografiske data.

Se Kulturminner - Askeladden under Eiendom-kategorien for full beskrivelse og underkartlag (sikringssoner, lokaliteter, enkeltminner, lokalitetsikoner, enkeltminneikoner). Visningstjenesten inneholder data om arkeologiske kulturminner, kulturmiljøer, bygninger og tekniske installasjoner som er fredet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Tjenesten inneholder også kulturminner og kulturmiljøer uten formell fredning, men registrert som lokalt verdifulle, samt verdensarvsområder og -miljøer.

Se Bolig- og områdereserven (Oslo) under Eiendom-kategorien for full beskrivelse. Oversikt over regulert boligkapasitet i Oslo, inkludert detalj- og områdereguleringer.

Arealer rundt kraftledninger som er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere. Data fra NVE. Statnetts buffersoner rundt høyspentledninger med restriksjoner på ny bebyggelse og anleggsarbeid. Separat varslingsplikt gjelder for arbeid innenfor 30 m fra ytterste strømførende leder.

Veglovens generelle byggegrenser for alle veier i kategoriene europavei, riksveg, fylkesveg og kommunal veg, basert på data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). Data fra Statens vegvesen. Kartlaget viser veglovens generelle byggegrenser for alle veier i kategoriene europavei, riksveg, fylkesveg og kommunal veg, basert på data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). Private veier er ikke inkludert, og kommunale reguleringsbestemmelser er ikke reflektert. Tunneler vises med byggegrense selv om denne formelt ikke gjelder over bakken. Der dette forekommer, anbefales det å filtrere bort vegkategorien for tunnelen. Hvis byggegrensen ikke er fastsatt i reguleringsplan eller i bestemmelser til kommuneplanens arealdel, gjelder veglovens generelle byggegrenser. Kartlaget viser byggegrenser målt fra midten av veien: • 100 meter til europavei • 50 meter til riksveg • 50 meter til fylkesveg • 15 meter til kommunal veg • 15 meter til gang- og sykkelveg Hvis reguleringsplanen mangler inntegnet byggegrense eller bestemmelser om byggegrense mot vei, gjelder årstallet reguleringsplanen er fra (dette reflekteres ikke i kartlaget). Det er Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen som behandler søknader om dispensasjon fra byggegrensen.

Geologiske lokaliteter av særlig verdi, nyttig i planlegging og risikovurdering. Data fra NGU. Geologiske lokaliteter av særlig verdi gir innsikt i geologisk arv og mangfold, nyttig i planlegging og risikovurdering. Kartlaget fra NGU inneholder både store landskapselementer og mindre geosteder, og kan brukes i konsekvensutredninger og bærekraftig arealforvaltning. Utfyllende faktaark gir detaljerte beskrivelser av hvert geosted.

Datasettet avgrenser virkeområdet til lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Data fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Rettslig avgrensning av Oslo Marka etter markaloven av 2009 og forskriften av 2015 (med justeringer fra 2019).

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Data fra Kartverket. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen.

Laget inneholder ti grupper av underkartlag: villreinområder, Ramsarområder, naturvernområder (foreslåtte og vedtatte), naturtyper (utvalgte, Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 19, DN-håndbok 13) og kulturlandskap (verdifulle og utvalgte). Data fra Miljødirektoratet. Kulturlandskap - utvalgte

Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. Laget inneholder 18 underkartlag: trekklei, siidaområde, restriksjonsområde, reindriftsanlegg, reinbeiteområde, reinbeitedistrikt, oppsamlingsområde, konvensjonsområde, konsesjonsområde, flyttlei, ekspropriasjonsområde, beitehage, avtaleområde og årstidsbeiter (vinter, vår, sommer, høstvinter, høst). Data fra Landbruksdirektoratet. Områder brukt av samisk reindrift gjennom årstidene (vår, sommer, høst, vinter). Veiledende informasjon for planlegging, infrastruktur og arealbrukskonflikter.