Konsesjon betyr tillatelse fra det offentlige til å erverve eller bruke noe som er underlagt offentlig kontroll. I eiendomssammenheng betyr konsesjon som regel tillatelse til å overta fast eiendom, særlig landbrukseiendom. Hovedregelen i Norge er at man kan kjøpe eiendom fritt, men konsesjonsloven gjør unntak for bestemte eiendomstyper der samfunnet har en interesse i hvem som eier og hvordan eiendommen brukes.

De praktisk viktigste tilfellene gjelder landbruk. En bebygd eiendom er konsesjonsfri når totalarealet ikke er over 100 dekar og den har høyst 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, jf. konsesjonsloven § 4; overstiger eiendommen én av disse grensene, utløses konsesjonsplikt, og kjøperen må søke kommunen om tillatelse. Mange erverv er likevel konsesjonsfrie, for eksempel kjøp innenfor nær familie eller av små eiendommer under arealgrensene. Selv ved konsesjonsfrihet må kjøperen ofte levere en egenerklering om konsesjonsfrihet som tinglyses sammen med hjemmelsovergangen; uten den nekter Kartverket å tinglyse skjøtet.

Ved landbrukseiendom henger konsesjon tett sammen med bo- og driveplikt. Kjøp innenfor nær familie er som hovedregel konsesjonsfritt etter konsesjonsloven § 5, men overtar et nært slektsledd en eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, utløses likevel boplikt. Konsesjon kan gis på vilkår om at den nye eieren bosetter seg på eiendommen og driver jorda, og prisen kan prøves mot et priskontrollnivå slik at landbrukseiendom ikke omsettes til rene markedspriser. Formålet er å sikre at dyrka mark holdes i drift og at eiendommene eies av aktive brukere, ikke som passive investeringsobjekter. For andre eiendomstyper kan konsesjon eller særskilte tillatelser også være aktuelt, for eksempel i enkelte vassdrags-, kraft- og oppdrettssammenhenger, men da etter egne lover.

For en kjøper er det avgjørende å avklare konsesjonsspørsmålet før en eiendomstransaksjon sluttøres. En handel kan være avhengig av at konsesjon gis, og avtaler tas derfor ofte med forbehold om konsesjon. Får kjøperen avslag, eller stilles det vilkår kjøperen ikke kan oppfylle, kan eiendommen måtte selges videre innen en frist. Konsesjonsforholdet påvirker dermed både gjennomføringen, prisen og hvem som realistisk kan være kjøper.

Konsesjonsgrensene justeres med jevne mellomrom, og det er kommunen som behandler søknaden og avgjør om konsesjon skal gis, med klageadgang til Statsforvalteren. For boligeiendommer i vanlige boligstrøk er konsesjon sjelden et tema, mens det for landbruks-, skog- og strandeiendommer kan være helt avgjørende for både pris og hvem som kan kjøpe. Ved priskontroll kan en avtalt kjøpesum som ligger over det myndighetene mener er et forsvarlig prisnivå, føre til at konsesjon nektes inntil prisen settes ned.

I Placepoint kan du se matrikkelopplysninger og arealformål for en eiendom. Det gir en pekepinn på om eiendommen er av en type der konsesjon eller bo- og driveplikt kan være aktuelt, før du går videre i en eiendomstransaksjon.

Engelsk: Concession / acquisition licence (konsesjon; public permission to acquire certain real property, chiefly agricultural land).

Se også Placepoints dokumentasjon: Konsesjon