Tinglysning er den offentlige registreringen av rettigheter og plikter på fast eiendom og borettslagsandeler. Når et dokument tinglyses, blir det innført i grunnboken og får dermed rettsvern: den tinglyste rettigheten er beskyttet mot selgers kreditorer og mot andre som senere måtte få rettigheter i samme eiendom. Reglene følger av tinglysingsloven fra 1935. Det er Kartverket som er tinglysingsmyndighet i hele landet, en sentralisert oppgave som ble flyttet fra tingrettene gjennom Tinglysingsreformen 2003-2007.

Prioriteten mellom rettigheter avgjøres av tidspunktet for innføring etter tinglysingsloven § 20: "først i tid, best i rett". En tinglyst rettighet går foran en senere tinglyst rettighet, og en utinglyst rettighet kan tape rangen mot en senere godtroende erverver som tinglyser først.

Typiske dokumenter som tinglyses: skjøter, pantedokumenter, servitutter, festeavtaler, leiekontrakter over ti år, urådighetserklæringer og konkursåpninger.

Selve tinglysingen er frivillig, men i praksis nødvendig. Uten tinglysning har kjøper ikke rettsvern. Banker krever tinglyst pant for å yte pantelån. Ved overdragelse av fast eiendom påløper dokumentavgift på 2,5 prosent av markedsverdien etter dokumentavgiftsloven § 7, i tillegg til et fast tinglysingsgebyr.

Siden 2017 skjer tinglysing elektronisk for banker, advokater og eiendomsmeglere via Kartverkets eDokumentmottak. Elektronisk tinglysing er normalt ferdigbehandlet samme dag dokumentet kommer inn.

Tinglysning skiller seg fra matrikkelføring: grunnboken er rettighetsregisteret, matrikkelen er objektregisteret med grenser, areal og bygninger.

I Placepoint vises tinglyst eier (hjemmelshaver) og sentrale grunnboksopplysninger i eiendomspanelet når du klikker på en eiendom i kartet.

Engelsk: Registration in the Land Register (perfecting rights in real property).

Se også Placepoints dokumentasjon: Tinglysning