Universell utforming er prinsippet om at bygg, uteområder og digitale tjenester skal være brukbare for flest mulig, på en likestilt måte, uten behov for spesialtilpasning. Hovedløsningene skal fungere for personer med ulike former for funksjonsnedsettelse, enten den er permanent eller midlertidig.

Plikten er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og § 18. For byggverk er reglene konkretisert i byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 12. Kravene differensieres etter byggtype: publikumsbygg får fullt krav, boligbygg med tre etasjer eller flere har heisplikt og krav til "tilgjengelig boenhet", mens eneboliger og småhus har mildere krav.

Tekniske enkeltkrav er konkrete: trinnfri adkomst, dørbredde minimum 0,9 m, snusirkler på 1,5 m for rullestol, taktil merking, kontrastfarger, teleslynge i forsamlingsrom, og minimum heisstørrelse 1,1 × 2,1 m. Anbefalte løsninger framgår av Norsk Standard NS 11001.

Universell utforming er bredere enn rullestoltilgjengelighet. Hensyn til syn, hørsel og kognisjon er like sentralt som motorisk funksjon. Det skiller seg fra individuell tilrettelegging: universell utforming gjelder hovedløsningen, mens tilrettelegging er det ekstra som gjøres for én bestemt person.

I Placepoint vises bygningens etasjetall, byggeår og bruksenheter i bygningspanelet, som er et naturlig utgangspunkt når du vurderer hvilke krav som gjelder for et eksisterende bygg.

Engelsk: Universal design (design for universal accessibility, per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Universell utforming