Anleggseiendom er en egen matrikkelenhet for en bygning eller konstruksjon som er skilt ut fra grunneiendommen den ligger på, over eller under. Typiske eksempler er sjøanlegg som strekker seg ut over sjøgrunnen, lokk over en motorvei, bygg under bakken som t-baneanlegg eller parkeringskjellere, og bygninger som krager ut over eller henger under en annen eiendom.

Hjemmelen ligger i matrikkelloven § 5 første ledd bokstav b, som lister anleggseiendom som én av fem matrikkelenhetstyper sammen med grunneiendom, festegrunn, eierseksjon og jordsameie. Anleggseiendommen er definert som en bygning eller konstruksjon, eller del av en slik, som er fysisk og funksjonelt avgrenset og som strekker seg inn i, under eller over en annen eiendom uten å være en del av den. Eiendomsretten er tredimensjonal og avgrenses av bygningskroppens utstrekning, ikke av en grense på bakken.

Selve opprettelsen krever opp målingsforretning og matrikulering på samme måte som ved deling av grunneiendom. Matrikkelstføringen gjøres av kommunen, mens tinglysing av hjemmelen til den nye anleggseiendommen skjer hos Kartverket. Anleggseiendommen får eget bruksnummer under gårdsnummeret den ligger på, og blir et selvstendig rettsobjekt: den kan selges, pantsettes, seksjoneres og påheftes servitutter uavhengig av grunneiendommen under. Resterende grunn under eller rundt anleggseiendommen forblir en egen grunneiendom med egen hjemmelshaver.

I Placepoint vises anleggseiendommer i kartlagene der matrikkelen er kilden, og eiendomspanelet viser eiendomstype og avgrensning når du klikker på en slik enhet i kartet.

Engelsk: Construction property (independent cadastral unit such as a tunnel or bridge, Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Anleggseiendom