En servitutt er en avgrenset rettighet til å bruke en annens eiendom på en bestemt måte, eller til å hindre eieren i å bruke sin egen eiendom på bestemte måter. Veirett over naboens tun, ledningsrett for kommunens fjernvarme, beiterett i utmark, byggeforbud i strandsonen - alt dette er servitutter. Til forskjell fra full eiendomsrett er en servitutt alltid begrenset i innhold, omfang eller varighet, og den følger eiendommen (ikke eieren) ved overdragelse. Servitutter er en av de viktigste typene heftelser på fast eiendom, og er hjemlet i servituttlova fra 1968.
Servitutter deles tradisjonelt i to grupper:
Servitutter kan oppstå på flere måter: ved avtale (som tinglyses i grunnboken), ved hevd (typisk 20 års sammenhengende bruk i god tro etter hevdsloven), ved alders tids bruk, ved ekspropriasjon, eller ved jordskifte. Servitutter som er knyttet til en bestemt person kalles personlige servitutter; servitutter som tilhører en herskende eiendom kalles reelle servitutter (eller heftende rettigheter) og følger den herskende eiendommen ved salg.
For å få rettsvern overfor godtroende tredjemann må en avtaleservitutt tinglyses i grunnboken. Ekstinktiv virkning etter tinglysingsloven § 20 betyr at en utinglyst servitutt kan tape rangen mot en senere godtroende erverver som tinglyser før. Servitutter som er stiftet ved hevd har et særegent vern: de står seg uten tinglysing så lenge de er synlige eller på annet vis kjente.
Servituttlova inneholder også regler om endring og avvikling. Etter § 7 kan en servitutt omskipes (endres) av jordskifteretten dersom den er blitt urimelig tyngende eller uvanlig sett i lys av samfunnsutviklingen - typisk en gammel veirett som ikke lenger har praktisk betydning. § 8 gir hjemmel for avløysing: en servituttbelastet eier kan få retten avløst mot vederlag når den hindrer en utvikling med større samfunnsmessig nytteverdi.
For utviklere og analytikere er servitutter en kritisk del av due diligence. En negativ servitutt som forbyr næringsvirksomhet eller setter høydebegrensning kan stoppe et prosjekt fullstendig, og en positiv servitutt som gir naboen veirett over tomten kan tvinge frem en uønsket plassering av nybygg. Negative servitutter på utviklingstomter er en gjenganger i tvister, og resultatet kan være alt fra prosjektstans til omforhandling med servituttholder mot vederlag.
I Placepoint vises tinglyste servitutter som heftelser i eiendomspanelet, med tinglysingsdato, dagboknummer, type og tekst. Detaljene i selve servituttdokumentet hentes ved bestilling fra Kartverket.
Engelsk: Easement / servitude (registered right burdening real property).
Se også Placepoints dokumentasjon: Servitutt
En servitutt er en tinglyste rettighet eller bånd på en eiendom som gir en annen part en bestemt bruksrett eller forbud mot visse disposisjoner. Servituttet følger eiendommen ved salg.
En reell servitutt er knyttet til en annen eiendom (herskende eiendom), for eksempel veirett over nabotomten. En personlig servitutt er knyttet til en bestemt person og opphører når personen dør.
Servitutter kan slettes ved avtale mellom partene eller ved dom. Eldre servitutter som åpenbart har mistet sin betydning kan i noen tilfeller kreves slettet etter servituttloven.
De vanligste servituttene i Norge er veiretter, ferdselsretter, beiteretter, byggeforbud og naboservitutter om lysforhold. Eldre servitutter er gjerne utformet som håndskrevne dokumenter fra 1800- og tidlig 1900-tall.
I Placepoint ser du tinglyste servitutter i eiendomspanelet under seksjonen for heftelser. Du kan klikke deg inn på den enkelte servitutten for å lese det originale tinglyste dokumentet.