Bruksrett er en rett til å bruke en annens faste eiendom på en bestemt måte, uten å være eier. Vegrett, beiterett, parkeringsrett og jaktrett er typiske eksempler. Bruksretten er en positiv servitutt og reguleres av servituttloven av 1968.
For å få rettsvern mot godtroende erverver må bruksretten tinglyses i grunnboken. Bruksretter fremgår av grunnbokens heftelsesdel og kan undersføkes direkte i Placepoints eiendomspanel.
Engelsk: Right of use / usufruct.
Se også Placepoints dokumentasjon: Bruksrett
For å få rettsvern mot godtroende erverver må bruksretten tinglyses i grunnboken. Uten tinglysing kan retten gå tapt når eiendommen selges til en kjøper som ikke kjente til den.
Ja. Servituttloven § 5 åpner for omskiping når retten blir mer tyngende eller mindre nyttig, og § 7 for avskiping (oppheving). Endring krever normalt avtale eller jordskiftesak.
Bruksretter står i grunnbokens heftelsesdel. Bestill grunnboksütskrift eller panteattest fra Kartverket, eller se eieropplysninger og heftelser direkte i Placepoints eiendomspanel.