.svg)
Infrastruktur er fellesbetegnelsen på de faste anleggene og systemene som må være på plass for at et samfunn kan fungere. Vei og bane, vann og avløp, strøm, fjernvarme, mobil- og bredbåndsnett, skoler, sykehus og parker er alle infrastruktur. Det som er felles for dem er at de er kollektive goder med lang levetid og stor utfordring å bygge i etterkant.
Det er vanlig å dele infrastrukturen i fire kategorier:
Ansvaret er fordelt mellom forvaltningsnivåene. Statens vegvesen drifter riksveiene, Nye Veier bygger større stamveistrekninger, fylkeskommunen har fylkesveiene, og kommunen har de kommunale veiene. Bane NOR drifter jernbanenettet, Statnett drifter transmisjonsnettet og lokale nettselskaper drifter regional- og distribusjonsnettet under konsesjon fra NVE. Vann og avløp er kommunalt, mens digitale tjenester og mobilnett er privat under tilsyn av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
I eiendomsutvikling er særlig fysisk og sosial infrastruktur det som styrer hva en tomt kan brukes til. Tilgang til vei, vann, avløp, strøm og kollektivtilbud avgjør om en utbygging er teknisk og økonomisk realiserbar. Ofte stiller kommunen rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan om at bestemt infrastruktur må være på plass før nye boliger eller næringsbygg kan tas i bruk, og finansieringen fordeles mellom kommunen og utbygger gjennom utbyggingsavtaler. Infrastrukturbygg som transformatorstasjoner, renseanlegg og pumpestasjoner er fysiske manifestasjoner av denne infrastrukturen, og kan både være en kvalitet (kapasitet for utbygging) og en begrensning (sikkerhetssoner, støy, lukt).
I Placepoint vises infrastruktur som samferdsels-, energi-, og infrastrukturkartlag over kartet, slik at både eksisterende og planlagte anlegg er synlige tidlig i en analyse.
Datasettet vises i Placepoints kartlag:
Engelsk: Infrastructure.
Se også Placepoints dokumentasjon: Infrastruktur
