En grunneiendom er en avgrenset del av jordoverflaten med egne grenser, registrert som en egen enhet i matrikkelen med eget gårds- og bruksnummer. Det er den vanligste formen for fast eiendom i Norge, og den de fleste tenker på når de hører ordet «eiendom»: en tomt med eller uten bygninger, avgrenset av eiendomsgrenser på bakken.

Grunneiendommen er én av flere typer matrikkelenheter. De andre er anleggseiendom (en eiendom i et avgrenset volum over eller under bakken, for eksempel en parkeringskjeller under en annen eiendom), eierseksjon (en seksjonert del av en bebygd eiendom, typisk en leilighet med enerett til bruk), festegrunn (en bortfestet del av en grunneiendom) og jordsameie. Felles for dem alle er at de er selvstendige enheter i matrikkelen og kan kjøpes, selges, pantsettes og tinglyses hver for seg. En grunneiendom strekker seg som hovedregel så langt eierens interesse rekker, både oppover og nedover, men begrenses av lovgivning, naborettslige regler og offentlige rettigheter.

Grensene for en grunneiendom er registrert i matrikkelen og vist i Kartverkets eiendomskart. Nøyaktigheten varierer: for nyere eiendommer er grensene målt inn med god presisjon, mens eldre eiendommer kan ha grenser som bare er beskrevet i gamle dokumenter eller anslått i kartet. Ved tvil eller behov for nøyaktige grenser kan det kreves en oppmålingsforretning, som fastsetter og merker grensene og fører dem inn i matrikkelen. Skal en grunneiendom deles, opprettes en ny grunneiendom gjennom fradeling, som også er en oppmålingsforretning.

En grunneiendom identifiseres med matrikkelnummer i formen kommunenummer-gårdsnummer/bruksnummer, eventuelt med feste- og seksjonsnummer i tillegg. Dette nummeret er den entydige nøkkelen som binder sammen opplysninger om eiendommen på tvers av registre: grunnboken for eierforhold og heftelser, matrikkelen for grenser og bygninger, og kommunale registre for reguleringsplan og byggesak. Én grunneiendom kan bestå av flere atskilte teiger, altså flere fysisk adskilte arealer som juridisk hører til samme eiendom.

En vanlig kilde til misforståelser er at bygningene på en eiendom ikke er det samme som selve grunneiendommen. Et bygg er registrert i matrikkelen knyttet til eiendommen, men eiendomsretten følger grunnen, ikke murene. Står et bygg delvis over en nabogrense, eller deler flere bygg samme tomt, kan forholdet mellom bygg og eiendom bli sammensatt. Skal ulike deler av en bebygd eiendom eies hver for seg, må eiendommen enten deles i nye grunneiendommer eller seksjoneres til eierseksjoner.

I Placepoint er grunneiendommen den grunnleggende enheten du slår opp: areal og grenser fra matrikkelen, bygninger som står på den, eierforhold og heftelser fra grunnboken, og hvilken reguleringsplan som gjelder. Søker du opp en adresse eller et matrikkelnummer, er det en grunneiendom du som regel lander på.

Engelsk: Land property / cadastral parcel (grunneiendom; the most common type of real property unit in the Norwegian cadastre).

Se også Placepoints dokumentasjon: Grunneiendom

Slik vises datasettet i kartet