Utnyttelsesgrad er forholdet mellom hvor mye en tomt får bygges på og tomtens areal. Den settes av kommunens reguleringsplan eller kommuneplan som en av de viktigste rammene for hva som kan oppføres på en eiendom: en tomt på 1 000 m² med tillatt %-BYA på 30 kan bebygges med inntil 300 m² fotavtrykk. Det er det første tallet du sjekker når en utviklingsmulighet skal vurderes.

Utnyttelsesgraden kan angis på tre standardiserte måter etter rundskriv H-2300 (Kommunal- og distriktsdepartementets veileder Grad av utnytting):

• %-BYA (bebygd areal i prosent av tomten): bygningens fotavtrykk på terreng, inkludert overbygde parkeringsplasser og overdekkede uteareal. Definert i TEK17 § 5-2. Mest brukt for småhus og rekkehus.
• %-BRA (bruksareal i prosent av tomten): innvendig bruksareal samlet for alle etasjer, dividert på tomtearealet. Definert i TEK17 § 5-4. Mest brukt for leilighetsbygg og næringsbygg, der man ønsker å regulere volum, ikke fotavtrykk.
• m²-BRA per tomt: en absolutt maksverdi i kvadratmeter, ofte brukt for store enkelttomter eller felt i detaljregulering.

I tillegg forekommer TU (tomteutnyttelse) som en samlet betegnelse, samt eldre planer med %-BTA eller %-BOA. Hjemmelen for å sette utnyttelsesgrad ligger i plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 for kommuneplanens arealdel og § 12-7 nr. 1 for reguleringsplaner. Detaljene om hvordan grunnflate, bruksareal og parkeringsareal regnes inn er nedfelt i rundskriv H-2300 og må leses sammen med selve reguleringsbestemmelsene.

Praktiske fallgruver:

• Parkering teller med i %-BYA. Etter H-2300 skal også åpne parkeringsplasser regnes med (18 m² per plass) i BYA. Glemmer du dette får du i praksis mindre BYA til selve bygget enn forventet.
• Møne, gesims og himmelutnyttelse er separate begrensninger. Maks-BRA er én ting; regulert gesimshøyde og mønehøyde er noe annet, og en tomt med generøs %-BRA men lav gesimshøyde kan ikke fylle hele BRA-rammen i praksis.
• Underjordisk areal: kjellere som er målbare etter NS 3940 telles inn i BRA, også selv om de ligger under terreng. Hovedregelen er at BYA gjelder bare det som synes på terreng, mens BRA gjelder alt målbart areal.
• Utearealer og MUA: utnyttelsesgrad regulerer hva du kan bygge, ikke hvor mye uteareal du må sette av. Minste uteoppholdsareal (MUA) styres separat i reguleringsbestemmelsene og kan i praksis være den begrensende faktoren.

For en eiendom uten regulering gjelder kommuneplanens arealdel som rettsgrunnlag, eventuelt eldre kommuneplaner eller bare plan- og bygningsloven sine generelle byggegrenser hvis kommunen ikke har vedtatt noen utnyttelsesgrad. Dispensasjon fra angitt utnyttelsesgrad kan søkes etter pbl § 19-1, men gis sjelden uten vesentlige motargumenter.

I Placepoint vises gjeldende reguleringsplan med utnyttelsesgrad direkte i kartet via kartlaget for arealplaner; klikk på en eiendom for å se hvilken plan som gjelder, hvilken utnyttelse den setter, og maks tillatt BRA for tomten. Eksempelet Regulering og maks BRA går gjennom oppslaget steg for steg.

Engelsk: Plot utilisation rate (BYA/BRA per plot, permitted building density).

Se også Placepoints dokumentasjon: Utnyttelsesgrad