Planvask er en systematisk gjennomgang der en kommune rydder opp i gamle arealplaner og fatter formelle vedtak om å endre eller oppheve reguleringsplaner som er utdaterte, lite brukt eller i strid med dagens politikk. Målet er å redusere antallet overlappende og foreldede planer, slik at det blir tydeligere hva som faktisk gjelder for et område. Begrepet er ikke en egen lovfestet prosess, men en samlebetegnelse på dette oppryddingsarbeidet.

Hjemmelen for å endre eller oppheve en plan ligger i plan- og bygningsloven. For oppheving og endring av en reguleringsplan gjelder etter plan- og bygningsloven § 12-14 i utgangspunktet de samme reglene som for å lage en ny plan: forslag, offentlig høring og vedtak i kommunestyret. Mindre vesentlige endringer kan gjøres etter en lettere prosess uten ny høring. Kommunen står i praksis fritt til å oppheve eller endre eldre planer; det avgjøres av planfaglig og lokalpolitisk skjønn.

Behovet oppstår fordi mange kommuner har et stort antall reguleringsplaner som har vokst frem over flere tiår. Eldre planer kan bygge på en tidligere versjon av loven (før PBL 2008), bruke arealformål som ikke lenger finnes, eller gi byggeretter som er i konflikt med kommuneplanens arealdel. Når flere planer overlapper samme areal, blir det uklart hvilken som styrer, og uavklarte utbyggingsformål kan stå i veien for fortetting, vern av natur eller oppdatert klimatilpasning. En planvask gjennomgår porteføljen, vurderer hvilke planer som skal beholdes, endres eller oppheves, og rydder bort dem som ikke lenger tjener sin hensikt.

Arbeidet kobles ofte til en revisjon av kommuneplanen. Kommunen kartlegger gjeldende planer, prioriterer hvilke som skal behandles, og fatter vedtak om oppheving eller endring. Statsforvalteren har en veiledningsrolle og kan komme med innsigelse der nasjonale eller regionale interesser berøres. I praksis er planvask ressurskrevende, og dagens lovverk gir liten automatisk samordning mellom vedtak av nye planer og oppheving av gamle. Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor arbeidet med veiledning for hvordan kommuner bør gjennomføre slik opprydding.

For en grunneier eller utbygger er konsekvensen viktig: blir en eldre reguleringsplan opphevet, faller byggeretter og rammer som lå i den planen bort, og arealet styres i stedet av kommuneplanens arealdel eller en eventuell ny plan. Et prosjekt som baserte seg på en gammel plan kan dermed måtte søke dispensasjon eller utløse krav om ny reguleringsplan. Sjekk derfor alltid om planen som ligger til grunn fortsatt er gjeldende.

I Placepoint vises gjeldende reguleringsplan for en eiendom i eiendomspanelet, slik at du raskt ser hvilken plan som styrer arealet og oppdager om en eldre plan fortsatt gjelder eller er erstattet.

Engelsk: Planning cleanup, a municipality's systematic review and repeal of outdated zoning plans (Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Planvask