Bygningsalder er hvor gammel en bygning er, normalt regnet fra byggeåret, altså året bygningen ble oppført. Alderen er en av de mest brukte opplysningene om en eiendom, fordi den sier noe om byggteknisk standard, vedlikeholdsbehov, energibruk og hvilke regler bygningen ble oppført etter. Byggeåret er registrert i matrikkelen og er en sentral parameter både ved kjøp og salg, ved verdivurdering og i analyser av en bygningsmasse.

Byggeåret hentes fra matrikkelen, men kvaliteten på opplysningen varierer. For nyere bygg er året som regel korrekt, mens det for eldre bygg kan være anslått, mangle, eller referere til en senere registrering snarere enn den faktiske oppføringen. Et kjent forhold er at mange bygg har et registrert årstall fra tidlig 1990-tall fordi opplysningene ble lagt inn i registeret da, ikke fordi bygget er fra den tiden. Bygningsalder bør derfor leses med forbehold, særlig for eldre bebyggelse, og kontrolleres mot andre kilder som SEFRAK-registreringer av eldre bygninger eller en tilstandsrapport.

Alderen henger tett sammen med hvilket regelverk bygningen er oppført etter. En bygning følger de byggtekniske kravene som gjaldt på oppføringstidspunktet, og kravene har endret seg mye over tid, fram til dagens TEK17. Det betyr at eldre bygg ofte har svakere isolasjon, andre brannkrav og dårligere tilgjengelighet enn nye, noe som påvirker både energimerking, ombyggingsbehov og kostnader. Ved rehabilitering og bruksendring kan deler av dagens krav bli utløst, og da blir byggets alder og opprinnelige standard avgjørende for omfanget.

Aldersfordelingen i en bygningsmasse er også et analyseverktøy i seg selv. For en forvalter eller investor med flere eiendommer gir fordelingen av byggeår et bilde av samlet vedlikeholdsetterslep og fremtidige investeringsbehov, fordi bygg fra samme periode ofte når slutten av levetiden for tak, fasade og tekniske anlegg omtrent samtidig. På områdenivå sier aldersfordelingen noe om når et strøk ble utbygd, og dermed om potensialet for rehabilitering, fortetting eller transformasjon.

Et praktisk skille går mellom byggets formelle alder og dets reelle tilstand. To bygg fra samme år kan være i helt ulik forfatning avhengig av vedlikehold og tidligere rehabilitering, og et eldre, godt vedlikeholdt bygg kan være bedre enn et yngre med etterslep. Derfor brukes bygningsalder sjelden alene, men sammen med tilstandsrapport, energiattest og opplysninger om hvilke arbeider som er gjort. Ved kjøp av næringseiendom er byggets tekniske generasjon, altså hvilke krav det er oppført etter, ofte vel så viktig som det eksakte årstallet.

I Placepoint ser du byggeår og øvrige bygningsopplysninger fra matrikkelen for hver bygning på en eiendom, og kan se aldersfordelingen i et område. Husk at byggeåret er en registeropplysning som bør kontrolleres for eldre bygg.

Engelsk: Building age / year of construction (bygningsalder; the age of a building, normally counted from its registered year of construction).

Se også Placepoints dokumentasjon: Bygningsalder