Uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle, etter at den andre er død, overtar hele felleseiet udelt og utsetter arveoppgjøret med den avdødes øvrige arvinger. Boligen, hytta og resten av formuen forblir samlet, og den gjenlevende blir reell eier med full råderett mens skiftet utsettes. Først når den gjenlevende selv dør, selger eiendelene eller velger å skifte, deles formuen mellom begge ektefellenes arvinger.

Retten til uskifte følger av arveloven § 14. Overfor felles barn (felles livsarvinger) kan gjenlevende sitte i uskifte uten samtykke, men overfor avdødes særkullsbarn, altså barn fra et tidligere forhold, kreves det samtykke etter arveloven § 15. Registrerte partnere har samme rett som ektefeller. Samboere har en snevrere uskifteadgang etter arveloven § 32: bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen kan sitte i uskifte, og da i utgangspunktet bare med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig med innbo, ikke hele formuen.

Mens man sitter i uskifte, råd gjenlevende »i levende live som en eier» over hele uskifteformuen etter arveloven § 22. Eiendom kan selges og pantsettes fritt, men gaver som står i misforhold til formuen krever samtykke fra arvingene etter arveloven § 23, og en arving kan kreve en slik gave omstøtt ved søksmål. Uskiftet faller bort hvis gjenlevende gifter seg på nytt, og kreditorene eller arvingene kan kreve skifte hvis formuen forvaltes uforsvarlig.

Uskifte utløser i seg selv ingen hjemmelsovergang. Gjenlevende blir reell eier med full råderett, men grunnbokshjemmelen endres ikke automatisk. Grunnboken speiler hva som er tinglyst, ikke den underliggende arverettslige situasjonen, så tinglyst hjemmelshaver og aktuell eier kan godt avvike. Det er heller ingen plikt til å overføre hjemmelen mens man sitter i uskifte. Avdøde blir stående som tinglyst hjemmelshaver inntil eiendommen selges og kjøpers hjemmel tinglyses, boet skiftes og hjemmel overføres til arvingene, eller gjenlevende selv tinglyser hjemmel på seg via en hjemmelserlæring i forbindelse med arv, skifte og uskifte til Kartverket. Mange lar det stå urørt; det kreves ikke, og man slipper unødvendig tinglysing. Overføring til gjenlevende eller til arvinger etter arvelovens vanlige regler er dessuten fritatt for dokumentavgift, jf. Kartverkets regler om dokumentavgift ved arv. At grunnboken fortsatt oppgir en avdød hjemmelshaver betyr altså bare at ingen ny rettsstiftelse er tinglyst; det er i tråd med hvordan systemet er ment å virke, ikke en feil. Selve uskifteattesten utstedes av tingretten, jf. Domstolene om dødsfall, arv og skifte.

I Placepoint ser du dette i eiendomspanelet: Eiere-fanen viser hele hjemmelskjeden inkludert historiske hjemmelshavere, og du kan bestille elektronisk grunnboksutskrift for den enkelte eiendommen. Står en avdød person fortsatt oppført som hjemmelshaver, er uskiftet bo en av de vanligste forklaringene.

Engelsk: Undivided estate (uskiftet bo, Norwegian-specific arrangement where a surviving spouse takes over the joint estate undivided and postpones the inheritance settlement).

Se også Placepoints dokumentasjon: Uskiftet bo