Köpekontrakt er den bindende kjøpsavtalen når en fastighet selges i Sverige. Det er dokumentet som fastsetter kjøpesum, overtakelsesdato og eventuelle vilkår, og som selger og kjøper undertegner ved kontraktsmøtet, oftest sammen med mäklaren.

Reglene for hva som gjør et fastighetskjøp gyldig, står i jordabalken 4 kap. 1 §. Kontrakten må være skriftlig, undertegnet av både selger og kjøper, angi hvilken fastighet handelen gjelder, oppgi kjøpesummen, og inneholde selgers erklæring om at eiendommen overdras til kjøperen. Mangler ett av disse fem elementene, er avtalen ugyldig, ikke bare mangelfull, og en muntlig tilleggsavtale om samme kjøp har ingen rettsvirkning ved siden av den skriftlige.

Det svenske systemet bruker to dokumenter der Norge bruker ett. Köpekontraktet er den bindende avtalen som inngås først, gjerne med handpenning betalt samtidig. Köpebrevet kommer senere, når kjøperen har gjort opp hele kjøpesummen, og fungerer som en kvittering på at betalingen er fullført. Det er köpebrevet, ikke köpekontraktet, som er fångeshandlingen kjøperen legger ved søknaden om lagfart hos Lantmäteriet. Grunnen er at köpekontraktet ofte inneholder vilkår og opplysninger partene ikke ønsker offentliggjort, mens dokumenter sendt til Lantmäteriet blir offentlig tilgjengelige gjennom fastighetsregistret.

Kontrakten inneholder ofte et svävarvillkor, en oppsettende betingelse som gjør handelen betinget av noe som ennå ikke er avklart, oftest at kjøperen får lånetilsagn innen en avtalt frist. Etter jordabalken 4 kap. 4 § kan en slik betingelse ikke gjelde lenger enn to år fra kontraktsdatoen. Avtales en lengre frist, faller hele kjøpet bort, ikke bare vilkåret. Oppfylles ikke betingelsen innen fristen, går handelen tilbake: selgeren beholder fastigheten, og kjøperen får handpenningen tilbake.

Det norske motstykket er kjøpekontrakten kombinert med skjøtet, men sammenligningen bryter sammen på ett punkt. En norsk kjøpekontrakt er en privat avtale mellom partene og tinglyses aldri; det er skjøtet alene som overfører hjemmelen og tinglyses i grunnboken, som regel samtidig med at oppgjøret gjøres opp gjennom meglerens klientkonto. Sverige bruker i stedet to dokumenter etter hverandre, der det andre, köpebrevet, både bekrefter fullført oppgjør og åpner for lagfartssøknaden. Norge har ingen tilsvarende to-trinnsprosess mellom kontrakt og hjemmelsoverføring.

En bostadsrätt selges ikke med köpekontrakt i denne betydningen. Overdragelsen følger bostadsrättslagen, ikke jordabalken, og gir aldri lagfart, siden det er andelen i foreningen som skifter eier, ikke en fastighet.

Er en mäklare involvert, plikter denne å utarbeide og gjennomgå kontraktsdokumentene med begge parter i et personlig møte, med mindre partene har avtalt noe annet. Ved privat salg uten mäklare gjelder de samme formkravene i jordabalken, bare uten denne kvalitetssikringen. Foreløpig kan köpekontraktet heller ikke signeres elektronisk: jordabalken 4 kap. 1 § krever underskrift på papir, i motsetning til det norske skjøtet, som har vært tinglyst elektronisk for profesjonelle aktører siden 2017.

Engelsk: Purchase contract, the first of two documents in a Swedish property sale (Swedish-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Köpekontrakt