En bostadsrätt er ikke en bolig, men et medlemskap i en bostadsrättsförening, kombinert med en tidsubegrenset bruksrett til en bestemt leilighet. Du eier altså ikke leiligheten direkte; du eier en andel i foreningen som eier bygningen, og bruksretten følger andelen så lenge du er medlem.

Eierformen reguleres av bostadsrättslagen (1991:614). Loven definerer i 1 kap. 3 § bostadsrätt som "den rätt i föreningen som en medlem har på grund av upplåtelsen": en medlemsrettighet, ikke en tinglyst eiendomsrett i en fastighet. Etter 7 kap. 14 § betaler medlemmet en engangs insats til foreningen når bruksretten tildeles, pluss en løpende avgift som loven kaller årsavgift selv om den nesten alltid betales månedlig (månadsavgiften). Avgiften dekker drift, vedlikehold og foreningens renter og avdrag på lån.

Fordi bostadsrätten er en foreningsandel og ikke en fastighet, gir et salg ingen lagfart: eierskiftet føres i foreningens medlemsregister og meldes til Skatteverket via kontrolluppgift, ikke hos Lantmäteriet. I 2025 ble det solgt over 100 000 solgte bostadsrätter i Sverige ifølge Statistiska centralbyrån (SCB), samtlige uten lagfart siden salget aldri berører fastighetsregistret.

Foreningen kan nekte en kjøper medlemskap etter 2 kap. §§ 2-4, men bare på grunnlag som følger av vedtektene, og avslaget kan ankes til hyresnämnden innen en måned (2 kap. 10 §). Det gir bostadsrätten en svakere form for kontroll for eksisterende medlemmer enn den norske forkjøpsretten gir et borettslag: svensk lov har intet tilsvarende forkjøpsrettsregime der andre medlemmer kan tre inn og overta kjøpet, foreningen kan bare avvise en konkret kjøper på saklig grunnlag.

Det viktigste dokumentet en kjøper må lese, er ikke prisantydningen, men foreningens årsredovisning: den viser foreningens gjeld og hvor stor del av den som faller på hver kvadratmeter boarea. En lav insats kombinert med høy foreningsgjeld kan gi samme reelle kostnad som en høy insats i en gjeldfri forening, fordi gjelden til syvende og sist betjenes gjennom årsavgiften. Den norske fellesgjelden oppgis som ett tall per andel direkte i salgsoppgaven; den svenske foreningsgjelden står i årsredovisningen som foreningens samlede gjeld, og kjøperen må selv regne den om til skuld per kvadratmeter eller per andel, det finnes ikke ett nøkkeltall alle föreninger oppgir likt.

Norsk motstykke er andelen i et borettslag: begge er medlemskap i et boligkooperativ med bruksrett til en bestemt bolig, og begge har en form for foreningsgjeld som påvirker prisen. Forskjellene handler om forkjøpsrett og om hvor standardisert gjeldstallet er, ikke om selve eierformen.

En bank som gir lån med bostadsrätten som sikkerhet, tar pant i selve retten, ikke i en fastighet. Etter 6a kap. 1 § oppstår panten ved at medlemmet skriftlig pantsetter bostadsrätten, og foreningen har i tillegg en lovbestemt panterett i medlemmets bostadsrätt for ubetalte avgifter (7 kap. 16a §). Ubetalt avgift kan derfor i ytterste konsekvens føre til at foreningen sier opp bruksretten, uavhengig av hva banken har krav på.

Engelsk: Housing cooperative share with an indefinite right of use (Swedish-specific, not a freehold).

Se også Placepoints dokumentasjon: Bostadsrätt