Mäklararvode er godtgjørelsen en fastighetsmäklare mottar for å formidle salget av en fastighet eller bostadsrätt. Beløpet er fritt forhandlingsbart mellom selger og mäklaren og har ingen lovfestet takst eller tariff.

Fastighetsmäklarinspektionen (FMI) skriver rett ut at det ikke finnes noe fastsatt nivå for godtgjørelsen til en mäklare: prisen avtales fra oppdrag til oppdrag i oppdragsavtalen. Den vanligste modellen er provision, en avtalt prosentandel av salgssummen. En variant er en stegvis eller progressiv provisjonsmodell, gjerne kalt en arvodestrappa, der satsen er lavere opp til en avtalt terskel i salgssummen og høyere for beløpet over terskelen. Modellen skal gi mäklaren et sterkere insentiv til å forhandle fram høyest mulig pris. Et fast honorar uavhengig av salgssum forekommer også, ofte kombinert med dekning av dokumenterte utlegg til markedsføring og bilder.

Mäklarens plikter står i fastighetsmäklarlagen (2021:516), som avløste den tidligere loven fra 2011 (2011:666) 1. juli 2021. Etter 3 kap. 1 § skal mäklaren utføre oppdraget omsorgsfullt og etter god fastighetsmäklarsed, og skal ivareta både selgerens og kjøperens interesser. Denne doble lojaliteten, opartisk mellanman, skiller mäklarrollen fra en ren selgerrepresentant og er grunnen til at kjøperen kan feste lit til opplysningene mäklaren gir underveis. Etter 2 kap. 1 § skal mäklaren og foretaket være registrert hos Fastighetsmäklarinspektionen, som fører tilsyn og kan tilbakekalle registreringen ved brudd på god mäklarsed. Registreringen skiller mellom full registrering for salg av bolig og fastighet, og en egen, mer begrenset registrering for hyresförmedlare, som bare formidler leieboliger.

Arvodet fastsettes i selve oppdragsavtalen (förmedlingsuppdraget) mellom selger og mäklaren, som etter 3 kap. 3 § også kan gi mäklaren ensamrätt, enerett til å formidle salget i en avgrenset periode. Ensamrätten kan ikke vare lenger enn tre måneder om gangen, og en forlengelse kan tidligst avtales en måned før perioden løper ut. Uten ensamrätt kan selgeren si opp oppdraget friere; med ensamrätt risikerer begge parter erstatningsansvar ved oppsigelse i perioden.

Tvister om selve provisjonens størrelse avgjøres ikke av FMI, som bare fører tilsyn med mäklarens opptreden. De går i stedet til Fastighetsmarknadens reklamationsnämnd (FRN) eller til domstol.

Det norske motstykket er eiendomsmegler, regulert av eiendomsmeglingsloven. Begge land har fritt forhandlbart honorar uten lovfestet tariff, og begge krever registrering eller autorisasjon for å drive virksomheten. Forskjellen ligger i kravstrukturen rundt tilsynet: i Norge er det Finanstilsynet, tilsynsorganet for hele finanssektoren, som godkjenner eiendomsmeglingsforetak og autoriserer den enkelte megler, mens Sverige har opprettet en egen etat med fastighetsmäklere som eneste ansvarsområde. Provisjonsmodellene bekrefter samme mønster: den stegvise arvodestrappen er en anerkjent modell i den svenske bransjen, uttrykkelig omtalt av FMI, mens norsk praksis i hovedsak holder seg til en enkel prosentsats av salgssummen eller et fast honorar.

Engelsk: Real estate agent commission, freely negotiated with no statutory tariff (Swedish: mäklararvode).

Se også Placepoints dokumentasjon: Mäklararvode