Handpenning er depositumet kjøperen betaler når köpekontraktet signeres. Beløpet er en sikkerhet for selgeren dersom kjøperen ikke fullfører handelen, og trekkes fra den endelige kjøpesummen når oppgjøret gjøres opp.

Handpenningen er vanligvis rundt 10 % av kjøpesummen, men størrelsen er ikke lovfestet. Prosentsatsen er en bransjenorm som gjenspeiles i Fastighetsmäklarinspektionens egen tilsynspraksis og i mäklarens rutiner ved kontraktsskrivning, ikke et krav i jordabalken.

Beløpet betales normalt inn på mäklarens klientmedelskonto, en konto adskilt fra mäklarforetakets egne midler. Etter fastighetsmäklarlagen (2021:516) 3 kap. 4 § skal mäklaren snarest overlevere handpenningen til selgeren, med mindre kjøper, selger og mäklaren i stedet har inngått et depositionsavtal, en skriftlig avtale signert av alle tre parter om at beløpet blir stående på kontoen til vilkårene i köpekontraktet er oppfylt. Har köpekontraktet et svävarvillkor, for eksempel et lånevilkår, er et depositionsavtal i praksis nesten alltid nødvendig, siden handelen ennå ikke er endelig.

Fullfører ikke kjøperen handelen uten gyldig grunn, har selgeren rett til å heve kjøpet og beholde handpenningen som erstatning for sitt tap. Handpenningen dekker ikke automatisk hele selgerens tap: er tapet større enn handpenningen, må selgeren sannsynliggjøre det overskytende beløpet særskilt overfor kjøperen. Skyldes bruddet derimot at et svävarvillkor ikke oppfylles, for eksempel at kjøperen ikke får lånetilsagn innen fristen, regnes ikke dette som mislighold. Handelen går tilbake, og kjøperen får hele handpenningen tilbake.

Bindingen gjelder begge veier. Angrer selgeren seg etter at köpekontraktet er signert, kan kjøperen kreve at handelen fullføres eller kreve skadestand for tapet dette påfører, ved siden av å få handpenningen tilbake. Handpenningen beskytter altså bare selgeren mot kjøperens mislighold; den regulerer ikke selgerens plikter hvis bruddet går motsatt vei.

Ligger handpenningen på klientmedelskontoen i påvente av oppgjør eller et depositionsavtal, skal kontoen være rentebærende. Renter over 100 kr følger hovedbeløpet til den av kjøper eller selger som til slutt har rett til pengene, avklart så snart det er klart hvem det er.

Det norske motstykket er håndpenger, og likheten stopper i praksis ved prosentsatsen. Håndpenger på rundt 10 % av kjøpesummen var vanlig i Norge også, men etter en endring i eiendomsmeglingsloven § 6-9 tredje ledd, som trådte i kraft 1. juli 2014, brukes håndpenger i praksis ikke lenger i norsk eiendomsomsetning, selv om ordningen ikke er direkte forbudt. Norske meglere håndterer i stedet hele kjøpesummen samlet ved overtakelse, via klientkontoen og i takt med at skjøtet tinglyses. Sverige har altså beholdt en praksis Norge i det store og hele har lagt bort.

Engelsk: Earnest money deposit paid when a Swedish purchase contract is signed.

Se også Placepoints dokumentasjon: Handpenning