Absorpsjon er endringen i hvor mye areal som faktisk er i bruk i et marked over en periode. Den måler etterspørselen etter lokaler: hvor mange kvadratmeter kontor, butikk eller logistikk som er tatt i bruk minus det som er fraflyttet. Begrepet brukes i markedsrapporter for å beskrive om et område er på vei opp eller ned, og er sammen med ledighet og leieprisutvikling et av de viktigste tallene for å forstå et leiemarked.

Man skiller mellom brutto- og nettoabsorpsjon. Bruttoabsorpsjon er all ny utleieaktivitet i perioden, altså summen av alt areal leietakere har flyttet inn i. Nettoabsorpsjon trekker fra arealet som ble fraflyttet eller lagt ut igjen, og viser den reelle endringen i utleid areal. Positiv nettoabsorpsjon betyr at markedet tar opp mer areal enn det friggjør, noe som over tid presser ledigheten ned og leieprisene opp. Negativ nettoabsorpsjon betyr det motsatte: flere flytter ut enn inn, ledigheten stiger og leieprisene faller.

Absorpsjonen må ses i sammenheng med nybyggingen. Et marked kan ha sterk nettoabsorpsjon og likevel økende ledighet hvis det ferdigstilles mer nytt areal enn etterspørselen klarer å ta opp. Derfor følger investorer og rådgivere absorpsjon og ferdigstillelse parallelt: balansen mellom dem avgjør om markedet strammer seg til eller blir mer leietakervennlig. I Oslo-området publiserer aktører som Eiendom Norge og de store næringsmeglerne kvartalsvise tall på absorpsjon per delmarked.

For en eier eller investor er absorpsjonen en ledende indikator. Sterk nettoabsorpsjon i et delmarked varsler fallende flytterisiko, stigende netto effektiv leie og potensielt lavere avkastningskrav, mens vedvarende negativ absorpsjon er et tidlig faresignal for næringseiendom i området. Logistikk- og kontoreiendom følges tettest, fordi etterspørselen der svinger mest med konjunkturene.

Engelsk: Absorption (net absorption, take-up).

Se også Placepoints dokumentasjon: Absorpsjon