.svg)
Utbyggingsbidrag er den økonomiske delen av en utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger eller grunneier. Bidraget dekker opparbeidelse av infrastruktur (vei, vann, avløp, gang- og sykkelveier, grøntarealer eller andre tiltak) som er forutsatt i en arealplan. Adgangen er hjemlet i plan- og bygningsloven kapittel 17.
Loven skiller skarpt mellom rammen og innholdet. Kommunen må først vedta et forutsigbarhetsvedtak etter § 17-2 som klargjør hvilke områder og tiltakstyper bidrag kan kreves for. De konkrete grensene for innholdet ligger i § 17-3: nødvendighets-, forholdsmårnighets- og rimelighetskravet. Etter lovrevisjonen i 2006, da kapittel 17 ble løftet inn i loven for å rydde opp i en uregulert praksis fra 1990-tallet, er det også slått fast at sosial infrastruktur (skoler, sykehjem, barnehager) ikke kan veltes over på utbygger. Bidraget må ha direkte årsakssammenheng med utbyggingens påvirkning på området.
Praksis varierer betydelig. Oslo, Bærum, Trondheim, Stavanger og flere pressområder har detaljerte, kvantifiserte forutsigbarhetsvedtak med kvm-baserte satser, mens mindre kommuner ofte forhandler bidraget fra sak til sak. Det avgjørende er at bidraget ikke kommer i tillegg til, men i stedet for, utbyggers lovbestemte opparbeidelsesplikt etter § 18-1 for vei, vann og avløp inntil tomtegrensen og innenfor reguleringsplanens område.
Utbyggingsbidrag skal ikke forveksles med:
For prosjektøkonomien er bidraget en av de største postene som varierer mellom tomter. Det trekkes fra prosjektets resultatregnskap og inngår derfor i grunneieranalysen ved tomtekjøp. Bidraget er offentlig så snart utbyggingsavtalen er undertegnet og kunngjort.
Engelsk: Development contribution (developer's share of public infrastructure cost).
Se også Placepoints dokumentasjon: Utbyggingsbidrag
