En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og en grunneier eller utbygger om gjennomføring av en arealplan. Den brukes til å regulere hvem som finansierer og opparbeider den infrastrukturen som reguleringsplanen eller kommuneplanens arealdel forutsetter. Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven kapittel 17.

For at kommunen skal kunne inngå en slik avtale, må kommunestyret først treffe et forutsigbarhetsvedtak etter § 17-2. Selve avtalen behandles politisk og kunngjøres etter § 17-4 med 30 dagers innsynsperiode.

Det er klare grenser for hva kommunen kan kreve. Etter § 17-3 må tiltakene stå i et "rimelig forhold til utbyggingens belastning" og være nødvendige som følge av utbyggingen. Sosial infrastruktur (skoler, sykehjem, barnehager) kan ikke skyves over på utbygger.

En utbyggingsavtale inneholder typisk vei og fortau, gang- og sykkelveier, vann- og avløpsanlegg, park og grøntdrag, rekkefølgebestemmelser, finansieringsfordeling og tidsplan, og sikkerhetsstillelse fra utbygger.

Utbyggingsavtaler er offentlige dokumenter og ligger ofte vedlagt reguleringsplanen i kommunens planregister.

Engelsk: Development agreement (between developer and municipality, per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Utbyggingsavtale