Radonmätning er måling av radongass i inneluft, gjort for å avdekke om nivået overstiger den svenske referansenivået. Radon er en radioaktiv gass som siver inn fra grunnen, sprekker i konstruksjonen eller enkelte byggematerialer, er luktfri og usynlig, og kan bare oppdages ved måling.

Referansenivået for radon i eksisterende boliger og lokaler allmennheten har tilgang til er 200 Bq/m³ som årsmiddelverdi, fastsatt i strålskyddsförordningen (2018:506). Referansenivået er ikke et bindende tak, men et nivå Boverket, Livsmedelsverket og Arbetsmiljöverket mener det er uheldig å overskride; overskridelser bør utbedres. For nye bygninger gjelder derimot et bindende grenseverdi på samme 200 Bq/m³, fastsatt i Boverkets forskrift (BFS 2024:8) om hygiene, helse og miljø, én av grunnforskriftene under Boverkets byggregler.

En gyldig måling skal etter Strålsäkerhetsmyndighetens veiledning vare i minst to måneder og gjennomføres i løpet av eldningssäsongen, normalt 1. oktober til 30. april. Grunnen er at et oppvarmet hus med lukkede vinduer og dører skaper et undertrykk som trekker mer radonholdig jordluft inn gjennom grunnen, slik at målingen fanger opp den situasjonen der radonnivået normalt er høyest og gir et årsgjennomsnitt som ikke undervurderer det reelle nivået.

Ansvaret for å måle ligger på eieren av bygningen. For flerbostadshus er det den som har rådighet over eiendommen, vanligvis bostadsrättsföreningen eller fastighetsägaren, som etter 3 kap. 6 § strålskyddslagen (2018:396) plikter å optimere strålevernet slik at radonnivået holdes så lavt som mulig og rimelig; måling er forutsetningen for å vite om det trengs tiltak. Kommunens miljö- och hälsoskyddskontor fører tilsyn med dette etter miljöbalken og kan pålegge måling dersom det ikke allerede er gjort. Eier du eget hus, er målingen ditt eget ansvar, men også her kan kommunen stille krav dersom det er grunn til mistanke om et forhøyet nivå. Strålsäkerhetsmyndigheten anbefaler ny måling dersom det er gått over ti år siden forrige, eller etter byggearbeider som kan ha påvirket radonnivået.

Ved kjøp og salg av svensk bolig er radonmåling en av de faste sjekkpunktene en kjøper eller dennes rådgiver bør be om dokumentasjon på, på linje med energideklarationen, fordi et manglende eller gammelt måleresultat ikke sier noe om dagens nivå.

Norsk motstykke er reglene i strålevernforskriften og TEK17, men med andre tallverdier og en strengere innretning. Strålevernforskriften § 6 opererer med to terskler for utleiebolig, skole, SFO og barnehage: en tiltaksgrense på 100 Bq/m³, som utløser plikt til å vurdere tiltak, og en grenseverdi på 200 Bq/m³, som ikke skal overskrides. Det er altså en vesentlig forskjell fra det svenske systemet, der 200 Bq/m³ bare er en anbefaling (referensnivå) for eksisterende bygg, ikke en øvre grense; Norge legger et bindende tak likt med Sveriges nybyggkrav allerede på eksisterende utleiebolig. TEK17 § 13-5 krever i tillegg radonsperre og tilrettelegging for trykkreduserende tiltak i alle nye norske bygg. I Placepoint er norsk radoneksponering kartlagt i radon aktsomhetskart.

Engelsk: Radon measurement (Sweden's indoor radon testing regime).

Se også Placepoints dokumentasjon: Radonmätning