Placepoint

Smittepress

Smittepress er den beregnede mengden smittsomme lakseluslarver i sjøen i et område. Tallet viser hvor mange larver per kvadratmeter som har vært i området den aktuelle uken, og det kommer fra en modell hos Havforskningsinstituttet.

Larvene av lakselus klekkes direkte i vannmassene og utvikler seg gjennom flere stadier før de er smittsomme og kan feste seg på en laksefisk. Mens de utvikler seg, driver de med strømmen og kan bevege seg opp og ned i vannet. De smittsomme larvene kalles kopepoditter. Havforskningsinstituttet beregner hvor de er med en hydrodynamisk spredningsmodell.

Modellen starter med antall voksne hunnlus på oppdrettsanleggene og de aktuelle strømforholdene. Oppdretterne rapporterer lus og vanntemperatur hver uke og antall fisk hver måned, og tallene brukes til å anslå hvor mange larver som klekkes i timen på hvert anlegg i landet. Smittepresset beregnes i sanntid. Antall fisk i et anlegg kan da være unøyaktig når fisk er slaktet, men ikke registrert ennå, og Havforskningsinstituttet kjører derfor beregningene på nytt når sikrere tall foreligger, før lusenivået brukes i rådgivning.

Larvene er først ikke smittsomme, og de frittsvømmende stadiene varer 100 til 150 døgngrader, altså 10 til 15 dager ved 10 °C. I den tiden er det hovedsakelig strømmen som sprer dem. Havforskningsinstituttet skriver at hovedmengden holder seg innenfor noen titalls kilometer fra kilden, mens noen lus kan spres mer enn 100 km (Havforskningsinstituttet: Hvordan spres lakselusa). Instituttet skriver også at det ikke vet hvor høy konsentrasjon av larver som må til for å utgjøre et smittepress for villfisk. Strømmen i de øvre 50 meterne av fjorder og kyst varierer mye, også fra år til år, så spredningen kan gå utover eller innover i en fjord.

Smittepresskartene kan kalibreres mot lus på fisk i små vaktbur og mot lus på utvandrende smolt fanget med trål. Da kan Havforskningsinstituttet se når og hvor larvene har vært mange nok til å true villfisken, også der det ikke finnes observasjoner. Resultatene brukes til å planlegge feltarbeid, i sluttrapporten til Mattilsynet, i Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og som grunnlagsdata for trafikklyssystemet.

Smittepress er ikke det samme som lusetall. Lusetallet er antall voksne hunnlus per fisk på ett anlegg, og det rapporteres ukentlig etter lusforskriften. Smittepresset sier hva som er i vannet i et område, regnet ut fra lusene på anleggene og fra strømmen. Det gjør tallet nyttig for naboer, for villfisk og for vurderinger per produksjonsområde. Smittepress for lakselus er også noe annet enn en smittesone for sykdommer som ILA og PD, der Mattilsynet fastsetter grensene i forskrift.

I Placepoint AI kan du spørre om beregnet smittepress for lakselus langs kysten, uke for uke, i tillegg til ukentlige lusetall for hver akvakulturlokalitet. Se oppdateringen 16. november 2026.

Mer informasjon: Havforskningsinstituttet: Beregning av smittepress, Havforskningsinstituttet: Hvordan spres lakselusa, Havforskningsinstituttet: Lakselus

Engelsk: Infection pressure (modelled concentration of infective salmon lice larvae).

Vanlige spørsmål vi møter

Hva måler smittepress?

Smittepress viser hvor mange smittsomme lakseluslarver (kopepoditter) per kvadratmeter som har vært i et område i løpet av en uke. Tallet er beregnet, ikke målt, og kommer fra Havforskningsinstituttets spredningsmodell.

Hvilke data bygger modellen på?

Antall voksne hunnlus per anlegg, ukentlige lusetall og sjøtemperatur, månedlige fisketall og strømforholdene. Tallene fra oppdretterne er de rapporterte lusetallene.

Hvem bruker smittepresset?

Havforskningsinstituttet bruker det i feltplanlegging, i sluttrapporten til Mattilsynet og i risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett. Det er også grunnlagsdata for trafikklyssystemet.

Hva er forskjellen på smittepress og lusetall?

Lusetall er telt på fisk på ett anlegg. Smittepress er larver i vannet i et område, regnet ut fra lusene på anleggene og fra strømmen.

Blir tallene rettet etterpå?

Ja. Sanntidsberegningen kan ha unøyaktige fisketall når slakt ikke er registrert ennå, og Havforskningsinstituttet kjører beregningene på nytt før tallene brukes i rådgivning (Havforskningsinstituttet: Beregning av smittepress).