Placepoint

ILA (infeksiøs lakseanemi)

ILA, infeksiøs lakseanemi, er en alvorlig og smittsom virussykdom hos laks. Viruset er ufarlig for mennesker, men et utbrudd på et oppdrettsanlegg gir strenge tiltak for anlegget og for andre anlegg i nærheten.

Viruset ligner influensavirus. Syk fisk kan ha bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organer. Utbruddet starter vanligvis i én merd og sprer seg til nabomerdene i løpet av uker og måneder. Veterinærinstituttet kaller ILA en «ulmebrann»: det daglige tapet i merder med syk fisk er ofte lavt, typisk 0,5 til 1 promille, men enkelte utbrudd har svært høy dødelighet. Viruset finnes i en ikke-virulent variant (ILAV HPR0) og en virulent variant (ILAV HPR∆). Isolerte utbrudd skyldes sannsynligvis at den ikke-virulente varianten utvikler seg til den virulente. Utbrudd ble første gang påvist i Norge i 1984, og toppen kom i 1990 med 80 utbrudd. Siden 1993 har det vært mellom ett og 25 utbrudd per år. Veterinærinstituttets kartlegging av settefiskanlegg fra 2019 til 2024 påviste den ikke-virulente varianten i minst én prøve på omtrent ett av ti anlegg hvert år.

Mattilsynet styrer bekjempelsen. ILA er en C-sykdom, og Nærings- og fiskeridepartementet besluttet 19. april 2022 å innføre et utryddelsesprogram. Ansatte i oppdrettsselskaper, fiskehelsetjenesten, slakterier og fisketransport har plikt til å varsle Mattilsynet om mistanke, og både mistanker og påviste utbrudd kunngjøres. Diagnosen krever at viruset påvises med to ulike metoder. Utbrudd kan påvirke eksporten av laks og regnbueørret.

Ved påvist ILA fastsetter Mattilsynet en forskrift om restriksjonssone. Sonen har en vernesone rundt anlegget med sykdommen og en overvåkingssone utenfor, og all fisk i et anlegg med ILA regnes som smittet. Mattilsynet krever vanligvis at syk fisk destrueres eller slaktes ut så raskt som mulig, og avgjør i hver sak hvor lenge frisk fisk kan bli stående. Sonene er tidsbegrenset: Mattilsynet opphevet for eksempel forskriften for Bjørnafjorden, Austevoll og Tysnes 1. november 2026. Kravene i en smittesone er beskrevet under eget begrep. Alle anlegg i restriksjonssoner skal ha månedlige helsebesøk med prøvetaking. Det finnes vaksiner, og omkring 190 millioner vaksinedoser som inneholder ILA-virus, ble levert ut fra apotek i 2025.

ILA skiller seg fra PD, som er en annen virussykdom med egen forskrift og faste soner, og fra lakselus, som er en parasitt med tallgrenser. For en akvakulturlokalitet kan en sone bety forbud mot utsett og flytting og strenge krav til båter og brønnbåter.

I Placepoint AI kan du spørre om soner og utbrudd for ILA og PD, med historikk, og om sykdom og brønnbåtbesøk for hver lokalitet. Se oppdateringen 16. november 2026.

Mer informasjon: Mattilsynet: Infeksiøs lakseanemi (ILA), Veterinærinstituttet: Infeksiøs lakseanemi

Engelsk: Infectious salmon anaemia (ISA).

Vanlige spørsmål vi møter

Hva er ILA?

ILA er en virussykdom hos laks som kan gi bleke gjeller, blødninger og høy dødelighet. Veterinærinstituttet beskriver den som en alvorlig, smittsom sykdom. Den er ufarlig for mennesker.

Hvem avgjør hva som skjer ved et utbrudd?

Mattilsynet fastsetter en forskrift om restriksjonssone og vedtar tiltak for hvert anlegg, for eksempel utslakting av syk fisk.

Må en oppdretter melde fra om mistanke om ILA?

Ja. Mistanke skal varsles straks til Mattilsynet via Altinn. Varslingsplikten gjelder blant annet ansatte i oppdrettsselskaper og fiskehelsetjenesten.

Hva er forskjellen på vernesone og overvåkingssone?

Vernesonen ligger rundt anlegget med ILA og har de strengeste tiltakene. Overvåkingssonen ligger utenfor og har overvåking og flytteforbud. Se smittesone.

Hvor mange utbrudd har det vært?

Veterinærinstituttet oppgir at topp-året 1990 hadde 80 utbrudd, og at antallet siden 1993 har variert mellom ett og 25 per år.