Omsetningsbasert leie er en leieavtale der hele eller deler av husleien beregnes som en andel av leietakerens omsetning, i stedet for et fast beløp. Modellen er vanligst i kjøpesentre og handelseiendom, der utleieren tar del i butikkens suksess: går det godt for leietakeren, øker leien, og går det dårlig, faller den. Det knytter utleierens og leietakerens interesser sammen på en måte vanlig fastleie ikke gjør.

I praksis kombineres som regel en minimumsleie med et omsetningstillegg. Leietakeren betaler en avtalt grunnleie uansett, og i tillegg en prosentsats av omsetningen over et visst nivå (terskelen). Prosentsatsen varierer med bransje: lavmarginvirksomhet som dagligvare ligger lavt, mens servering og spesialhandel ligger høyere. Avtalen regulerer nøye hva som inngår i omsetningsgrunnlaget, hvordan det rapporteres og utleierens rett til innsyn og revisjon, siden leien avhenger direkte av tall leietakeren selv oppgir. Dette skiller omsetningsleie fra ren næringsleie med KPI-regulering, der leien justeres etter konsumprisindeksen uavhengig av hvordan det går med driften.

For utleieren gir modellen oppside i gode tider og en buffer mot tomme lokaler i dårlige, fordi en presset leietaker får lavere leie i stedet for å gå konkurs eller flytte. Samtidig gjør den leieinntekten mer variabel og dermed vanskeligere å verdsette: en kontantstrøm som svinger med detaljhandelen får høyere avkastningskrav enn en fast, forutsigbar leie. En sterk ankerleietaker på omsetningsleie kan likevel løfte verdien på et helt senter ved å trekke kunder til de øvrige butikkene.

Omsetningsbasert leie er tett knyttet til hvordan et kjøpesenter forvaltes. Utleieren har insentiv til å optimalisere butikkmiksen, markedsføringen og åpningstidene, fordi alt som øker omsetningen øker leieinntekten. Modellen brukes også i begrenset grad for serveringssteder og hoteller, der omsetning og lønnsomhet svinger mye mellom sesonger.

Engelsk: Turnover rent (percentage rent).

Se også Placepoints dokumentasjon: Omsetningsbasert leie