Naturmangfoldloven er loven som skal ta vare på naturen, det biologiske mangfoldet og de økologiske prosessene. For eiendoms- og utbyggingsbransjen er den viktig fordi hensynet til naturmangfold kan begrense hva som kan bygges på en tomt, og fordi loven gjelder ved siden av plan- og bygningsloven: selv om et tiltak er i tråd med reguleringsplanen, må det også vurderes opp mot naturmangfoldloven.

Loven, formelt lov om forvaltning av naturens mangfold, setter noen overordnede prinsipper som offentlige beslutninger skal bygge på. Sentralt står kravet om at konsekvensene for naturmangfoldet skal være kunnskapsbasert, at man skal bruke føre-var-prinsippet ved usikkerhet, og at den samlede belastningen på et økosystem skal vurderes, ikke bare det enkelte tiltaket isolert. Disse prinsippene må kommunen og andre myndigheter legge til grunn når de behandler en reguleringsplan, en dispensasjon eller en byggesak. I praksis betyr det at et utbyggingsforslag kan bli stoppet eller endret dersom det rammer truede arter, viktige naturtyper eller verneverdige områder.

Loven gir også konkrete virkemidler. Den hjemler ulike former for vern, fra nasjonalparker og naturreservater til mindre områder, og den regulerer såkalte prioriterte arter og utvalgte naturtyper som har et særskilt vern uansett hvor de finnes. Kunnskapsgrunnlaget hentes blant annet fra Artsdatabanken og kartfestes som arter av nasjonal forvaltningsinteresse og naturtypekartlegging, som ofte vises som egne kartlag i arealforvaltningen. Forekomst av en truet art eller en viktig naturtype på en eiendom er et forhold en utbygger må avklare tidlig, fordi det kan utløse krav om kartlegging, avbøtende tiltak eller i verste fall stans.

Naturmangfoldloven henger tett sammen med konsekvensutredning. For større planer og tiltak skal virkningene for naturmangfold utredes som en del av planprosessen, og funnene legges til grunn for hensynssoner og bestemmelser i planen. For en eiendomsaktør er poenget at naturverdier ikke er noe man oppdager til slutt, men et forhold som bør kartlegges allerede når man vurderer utbyggingspotensialet på en eiendom.

Det er verdt å merke seg at naturmangfoldloven gjelder uavhengig av eiendomsgrenser. En registrert naturverdi følger forekomsten i terrenget, ikke matrikkelen, og kan strekke seg over flere eiendommer eller bare berøre en del av en tomt. For en utbygger betyr det at to nabotomter kan ha helt ulike begrensninger, og at en kartlegging må knyttes til det fysiske området, ikke bare til eiendommen som juridisk enhet.

I Placepoint kan du se relevante natur- og miljødata som kartlag over en eiendom, slik at du tidlig får et bilde av om det finnes registrerte naturverdier som kan påvirke en utbygging.

Engelsk: The Nature Diversity Act (naturmangfoldloven; the Norwegian law on conserving biological diversity, applied alongside the Planning and Building Act).

Se også Placepoints dokumentasjon: Naturmangfoldloven