En hensynssone er et område avmerket i en arealplan der det skal tas et bestemt hensyn ved bruk og utbygging, rettslig bindende og uten å overstyre selve arealformålet. For utviklere er kartlegging av hensynssoner tidlig i akkvisjonsprosessen avgjørende: en sone for ras eller kulturminne kan stoppe et prosjekt, og en sone for samordnet planlegging kan utsette det med flere år.

Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven § 11-8 for kommuneplanens arealdel og § 12-6 for reguleringsplaner. Kart- og planforskriften § 9 styrer den tegnetekniske utformingen i SOSI-formatet. Loven lister seks hovedtyper:

• Sikrings-, støy- og faresoner (a). Drikkevannskilder, flyplasstøy, ras og skred, flom, høyspent. Bygger på offentlige temakart fra fagmyndighetene.
• Soner med særlige krav til infrastruktur (b). Felles avkjørsel, fjernvarme, parkering, vann/avløp.
• Sone med særlig hensyn (c). Landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av natur- og kulturmiljø.
• Båndleggingssoner (d). Tidsbegrenset, normalt fire år med mulighet for fire års forlengelse, mens et vedtak etter særlov eller plan- og bygningsloven forberedes (typisk vei, jernbane eller verneplan under behandling).
• Soner for samordnet videre planarbeid (e). Krever felles plan før utbygging kan starte; brukes ved transformasjonsområder eller områder med flere grunneiere.
• Soner for videreføring av eldre reguleringsplaner (f). Holder gjeldende plan i kraft selv om kommuneplanen er nyere.

Hver hovedtype har detaljerte underkoder etter kart- og planforskriften: H110 sikringssone vannforsyning, H310 ras- og skredfare, H320 flomfare, H370 høyspent, H410 støysone gul, H510 grønnstruktur, H570 bevaring kulturmiljø, H730 båndlegging etter særlov, H910 videreføring eldre plan. Disse kodene er det utbygger og rådgiver møter i SOSI-data og i kommunens digitale planregister.

Faresoner bygger som regel på offentlige temakart: aktsomhetskart for flom og skred fra NVE, kvikkleire-kart fra NGU, kulturminne-data fra Riksantikvaren, naturmangfold fra Artsdatabanken, og støysoner langs riksveier fra Statens vegvesen. En hensynssone i kommuneplanens arealdel må videreføres eller konkretiseres i etterfølgende reguleringsplan, ellers faller virkningen bort. Reguleringsplanveilederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet gir den nasjonale tolkningsrammen.

Hensynssoner påvirker også konsekvensutredning-plikten: tiltak innenfor visse soner utløser KU eller særlig saksbehandling. Tiltak i strandsonen, markagrensen eller LNF-områder med kulturminne-soner krever ofte både dispensasjon og høring hos statlige fagmyndigheter.

I Placepoint ser du hensynssoner som kartlag over kommuneplan og reguleringsplan, med skravering forklart i reguleringsplan-legenden, slik at du raskt avdekker hva som ligger over en eiendom før du går videre med en akkvisjon eller mulighetsstudie.

Engelsk: Zone requiring special consideration (per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Hensynssone