Plankart
I denne artikkelen kan du lese om hvordan man leser plankartet som er en del av kommuneplanenes arealdel. Hvilke hovedkategorier finnes, og hvordan ser du plankartet i sammenheng med reguleringsbestemmelsene.
Arealformål
Plankartet viser hvilke areal som skal brukes til hva. De ulike fargene markerer forskjellige typer hovedkategorier for bruk av arealene:
- Bebyggelse og anlegg
- Samfunnsanlegg
- Grønnstrukturer/teknisk infrastruktur
- Forsvaret
- Landbruk/natur/friluftsområder
- Bruk/vern av sjø/vassdrag
Disse hovedkategoriene kan igjen deles inn i underformål. Man kan også se markeringer på hvilke områder som er regulert over og under bakkenivå, og soner hvor det er restriksjoner som har betydning for hva arealet kan bli brukt til. Det siste kalles hensynssoner og forteller noe om hvilke hensyn som må tas.
Alle tegnforklaringene finnes på venstre side av kartet. Finner du flere kart over samme kartutsnitt er det fordi det i området er regulert på bakkenivå (vertikalnivå 2 – eks. Veier, kryss, gang- og sykkelstier), under bakkenivå (vertikalnivå 1 – eks. Tunneler) og kanskje også over bakkenivå (vertikalnivå 3 – eks. Bruer).
Når du skal lese et plankart må du se det i sammenheng med de tilhørende reguleringsbestemmelsene. Plankartet er et juridisk bindene dokument, som vil si at det ikke kan endres uten at det må gjennom en ny planprosess.
Reguleringsbestemmelsene
Reguleringsbestemmelsene er juridisk bindene og forteller noe om hvilke bestemmelser som gjelder for det enkelte areal. Eksempler på reguleringsbestemmelser er utnyttelsesgrad på tomter, regulering av byggehøyder og type bygg. Langs offentlig vei og jernbane er det typiske bestemmelser knyttet til avkjørsler, byggegrenser og grenseverdier for luftforurensning og støy.
Similar articles:
Kommunens planhierarki for arealforvaltning og byggesaker
Flere artikler
