Placepoint

Flom, kvikkleire, skred og radon: slik sjekker du en tomt

Før du kjøper, belåner, forsikrer eller regulerer en tomt, må du vite om den ligger utsatt til for flom, skred eller kvikkleire, og hvor mye radon det er i grunnen. Kartene er gratis. Her er hvor du finner dem, hva de faktisk sier, og når det lønner seg å ha alt på samme sted.

Av Jakob Palmers · Publisert 9. november 2026

Kvikkleiresoner over Oslo sentrum i Placepoint Fusion, med tegnforklaring for faregrad

Kort svar. Flom, skred og kvikkleire sjekker du i NVEs kart, og radon i NGUs aktsomhetskart. Kartene er gratis og dekker hele landet, men de fleste er aktsomhetskart: de viser hvor faren kan finnes, ikke at den finnes på akkurat din tomt. Ligger tomta i en sone, krever byggteknisk forskrift (TEK17) at faren utredes før du bygger. For én tomt holder de gratis kartene. For mange tomter eller en hel portefølje trenger du lagene samlet over eiendommen.

Hvorfor naturfare er en del av jobben

Plan- og bygningsloven § 28-1 sier at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følge av natur- eller miljøforhold. For deg som jobber med eiendom, betyr det at naturfare påvirker både hva du kan bygge, hva tomta er verdt og hva den koster å sikre.

  • Eiendomsutvikleren må vite før kjøpet om tomta krever geoteknisk utredning eller flomsikring, fordi det påvirker både tid og kalkyle.
  • Banken skal vurdere pantet, og en eiendom i en faresone er et annet pant enn en som ikke er det.
  • Forsikringsselskapet priser risikoen for hele porteføljen, ikke for ett bygg om gangen.
  • Rådgiveren og advokaten skal dokumentere hva som er sjekket, og hvor svaret kom fra.

Slik sjekker du en tomt gratis

FareGratis kildeHva kartet sierKrav i TEK17
FlomNVEAktsomhetsområder for hele landet, flomsoner der NVE har kartlagt§ 7-2, sikkerhetsklasse F1 til F3
SkredNVEAktsomhet for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred, faresoner der det er kartlagt§ 7-3, sikkerhetsklasse S1 til S3
KvikkleireNVE og NGUFaresoner med faregrad, og aktsomhetsområder fra 2024§ 7-3, tilsvarende sikkerhetsnivå
RadonNGUAktsomhet for området, ikke nivået i bygget§ 13-5, under 200 Bq/m³

Flom

NVE har aktsomhetskart for flom for hele landet. De er laget for å være forsiktige og markerer større områder enn de som faktisk vil bli oversvømt. Flomsonekart, som viser hvor vannet går ved en 20-, 200- eller 1000-årsflom, finnes bare for strekninger NVE har kartlagt. Ligger eiendommen ved sjøen, må du også se på stormflo og havnivå, som Kartverket har tall for.

TEK17 § 7-2 deler byggverk i tre sikkerhetsklasser for flom. Et byggverk med liten konsekvens (F1) skal tåle en flom med årlig sannsynlighet 1/20, middels konsekvens (F2) 1/200, og stor konsekvens (F3) 1/1000.

Skred

NVEs aktsomhetskart for skred dekker steinsprang, snøskred og jord- og flomskred. De viser terreng der skred kan løsne eller nå fram, ut fra helning og løsmasser, og sier ikke noe om sannsynligheten på den enkelte tomta. Faresonekart, som er mer presise, finnes der NVE eller kommunen har utredet. TEK17 § 7-3 har tre sikkerhetsklasser for skred: S1 med årlig sannsynlighet 1/100, S2 med 1/1000 og S3 med 1/5000.

Kvikkleire

Kvikkleire er marin leire som kan miste fastheten og flyte ut når den blir overbelastet. Den finnes under marin grense, altså i områder som en gang lå under havet. NVE viser to ting i kartene sine. Faresoner for kvikkleireskred er kartlagte områder med faregrad høy, middels eller lav. I 2024 kom i tillegg et nytt aktsomhetskart for kvikkleireskred. Det bygger på NGUs kart over mulighet for marin leire og fjerner flate områder langt unna skråninger.

Ligger tiltaket innenfor et aktsomhetsområde, skal du følge prosedyren i NVEs veileder 1/2019, «Sikkerhet mot kvikkleireskred». I praksis betyr det en geoteknisk vurdering. Et aktsomhetsområde betyr altså at du må undersøke, ikke at et skred er sannsynlig. TEK17 § 7-3 krever at det fastsettes et sikkerhetsnivå for kvikkleire som tilsvarer klassene for skred.

Radon

NGU har et aktsomhetskart for radon som viser hvor i landet grunnen trolig gir mer radon enn ellers. Kartet sier noe om området, ikke om bygget. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skriver at den eneste måten å finne radonnivået i et bygg på, er å måle.

Aktsomhetskart for radon rundt en eiendom i Oslo i NGUs kartinnsyn
Radonaktsomhet i NGUs kartinnsyn. Fargene viser forventet nivå i området, ikke i det enkelte bygget. Skjermbilde: NGU.

DSA anbefaler tiltak når radonnivået er over 100 Bq/m³, og nivået skal alltid være under 200 Bq/m³. TEK17 § 13-5 krever at nye bygg med rom for varig opphold har radonsperre mot grunnen og er tilrettelagt for tiltak i grunnen. For utleieboliger, skoler og barnehager stiller strålevernforskriften egne krav. Kjøper du en utleieportefølje, er radonmålingene en del av due diligence.

Regulering og hensynssoner

Kommunen kan ha lagt faresoner for flom, skred eller kvikkleire inn i reguleringsplanen som hensynssoner, ofte med bestemmelser om hva som må utredes. Sjekk derfor planen sammen med NVE-kartene. En eldre plan kan mangle soner som NVE har kartlagt senere.

Når gratis holder

Skal du vurdere én tomt, er de offentlige kartene gode nok. Slå opp tomta hos NVE og NGU, les reguleringsplanen hos kommunen, og noter hva du fant og hvilken dato kartet hadde. Merk at NVE er i ferd med å flytte temakartene sine til den nye kartløsningen NVE Atlas, så lenker og lagnavn kan endre seg.

Vil du ha det viktigste om én eiendom samlet, kan du bestille en gratis eiendomssjekk på forsiden vår. Rapporten kommer på e-post og viser blant annet risiko og regulering for adressen.

Når det ikke holder

Grensen går når du skal gjøre den samme runden mange ganger.

  • Du vurderer mange tomter. Fire faretyper i to etaters kart, pluss reguleringsplanen, for hver tomt. Med mange tomter i uka går det fort en arbeidsdag.
  • Du har en portefølje. Spørsmålet «hvilke av byggene våre ligger i en flomsone?» kan ikke besvares i et kartinnsyn som tar én adresse om gangen.
  • Du trenger flere lag samtidig. Kvikkleire, løsmasser, flom og forurenset grunn henger sammen, men ligger hos ulike etater med ulike kart.
  • Du skal dokumentere. Banken, kredittkomiteen eller kjøperen vil vite hvilke lag som er sjekket, og hvor dataene kom fra.
  • Kartene endrer seg. NVE oppdaterer faresoner og aktsomhetskart løpende. En vurdering fra i fjor kan være utdatert.

Slik løser Placepoint det

I Placepoint Fusion ligger NVE- og NGU-dataene som kartlag i kategorien Risiko: faresoner og aktsomhet for kvikkleire, skred, flomsoner og aktsomhet for flom, stormflo, radonaktsomhet, mulighet for marin leire, løsmasser og forurenset grunn. Du slår opp eiendommen, slår på lagene du trenger, og eiendomspanelet markerer sonene tomta faktisk berører.

Risiko-kategorien i kartlagsvelgeren i Placepoint Fusion
Risiko-kategorien. Flom, skred, kvikkleire, stormflo og forurenset grunn som lag du slår på.
Kvikkleiresoner over Oslo sentrum i Placepoint Fusion
Kvikkleire over eiendommen. Faresonene med faregrad og tegnforklaring i samme kart.
Tagger og deling i Placepoint Fusion
Tagger og prosjekter. Samle tomtene du vurderer, og del vurderingen med teamet.
Overvåking i Placepoint Fusion
Overvåking. Nye saker og reguleringsendringer ved eiendommene du følger.

Har du en portefølje, kan du spørre Placepoint AI «hvilke av byggene mine ligger i flomsone?» og få en liste over byggene som berører en sone, med sonen navngitt. For bank og forsikring har vi egne pakker med risikodata for hele porteføljen. Se risiko i Placepoint og prisene.

Kartlagene gjør runden raskere, men ikke vurderingen. Et aktsomhetsområde i Placepoint betyr det samme som hos NVE: at du må undersøke videre. Den geotekniske utredningen og radonmålingen må fortsatt gjøres.

Spørsmål

Om naturfare og radon på en tomt

Hvor finner jeg kvikkleirekart?

Hos NVE, som viser både kartlagte faresoner for kvikkleireskred med faregrad og et aktsomhetskart for hele landet fra 2024. Aktsomhetskartet bygger på NGUs kart over mulighet for marin leire. Ligger tiltaket i et aktsomhetsområde, skal du følge NVEs veileder 1/2019 og få en geoteknisk vurdering. Kvikkleiresonene ligger også som kartlag i Placepoint.

Hva er forskjellen på et aktsomhetskart og et faresonekart?

Et aktsomhetskart er laget for hele landet ut fra terreng og geologi, og markerer bevisst større områder enn de som er utsatt. Et faresonekart er resultatet av en utredning i et bestemt område, og viser hvor faren faktisk er vurdert. Aktsomhet betyr at du må undersøke. Faresone betyr at faren er dokumentert.

Hva er grenseverdien for radon?

DSA anbefaler tiltak når radonnivået er over 100 Bq/m³, og nivået skal alltid være under 200 Bq/m³. TEK17 § 13-5 setter 200 Bq/m³ som øvre grense i bygg med rom for varig opphold, og krever radonsperre i nye bygg. For utleieboliger, skoler og barnehager gjelder egne krav i strålevernforskriften.

Kan jeg bygge i en flomsone?

Ja, men byggverket må plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at det tåler flommen sikkerhetsklassen krever. TEK17 § 7-2 har tre klasser: F1 med årlig sannsynlighet 1/20, F2 med 1/200 og F3 med 1/1000. Byggverk som er avgjørende for beredskap, skal ikke plasseres der en flom vil svekke beredskapen.

Kan jeg sjekke naturfare for mange eiendommer samtidig?

Ikke i de gratis kartinnsynene, som tar én adresse om gangen. I Placepoint ligger risikolagene over alle eiendommer, og du kan spørre Placepoint AI hvilke bygg i porteføljen som ligger i en sone. Bank og forsikring kan få risikodata for hele porteføljen i egne systemer.

Sjekk risikoen på en tomt dere vurderer nå.Flom, skred, kvikkleire og radon over samme eiendom, med kilde per lag.