Borettsregisteret er det offentlige registeret over andeler i borettslag. Det fungerer for borettslagsandeler omtrent som grunnboken gjør for fast eiendom: det viser hvem som eier hvilken andel, og hvilke heftelser, som pant og borett, som hviler på den. Når du kjøper en andelsleilighet, er det i borettsregisteret eierskiftet og pantet ditt blir registrert.

Bakgrunnen er at en borettslagsleilighet juridisk ikke er fast eiendom. Det du eier, er en andel i borettslaget, som igjen eier bygningen og grunneiendommen, kombinert med en borett til en bestemt bolig. Derfor tinglyses ikke kjøp av en borettslagsleilighet i grunnboken, men i borettsregisteret. Registeret føres av Kartverket og har rettsvern-virkninger: en registrert rettighet går foran en uregistrert, på samme måte som ved tinglysing i grunnboken. Dette gjør det trygt å kjøpe og pantsette borettslagsandeler, fordi en kjøper kan stole på det som står i registeret.

Registeret er hjemlet i burettslagslova og ble innført for å gi borettslagsandeler samme grad av notoritet og rettsvern som tinglyste rettigheter i fast eiendom. Før borettsregisteret ble pant i andeler håndtert gjennom mindre sikre ordninger, noe som gjorde finansiering av borettslagsboliger mer tungvint. I dag kan en bank ta registrert pant i andelen som sikkerhet for bolignlånet, på linje med pant i en selveierbolig. Registeret gjorde dermed borettslagsboliger til en mer likvid og finansierbar boform, og er en av grunnene til at andelsleiligheter nå omsettes nesten like enkelt som selveierboliger.

For en kjøper eller långiver er borettsregisteret kilden til å bekrefte eierforhold og heftelser før en handel. Det viser om selgeren faktisk eier andelen, om det hviler pant på den, og om det er registrert forkjøpsrett eller andre begrensninger. En utskrift fra registeret dokumenterer dette på et gitt tidspunkt, på samme måte som en grunnboksutskrift gjør for fast eiendom, og er det naturlige beviset på eierskap og heftelser i en handel. I tillegg kommer borettslagets egne forhold, som fellesgjeld og vedtekter, som ikke fremgår av registeret, men av borettslagets dokumenter. Borettsregisteret bør derfor leses sammen med opplysninger om selve borettslaget.

Borettsregisteret må ikke forveksles med grunnboken. Selve bygningen og grunneiendommen som borettslaget eier, står i grunnboken, mens de enkelte andelene står i borettsregisteret. En panthaver i en andel forholder seg derfor til borettsregisteret, mens pant i selve eiendommen, for eksempel borettslagets fellesgjeld, forholder seg til grunnboken.

I Placepoint kan du slå opp borettslaget som juridisk enhet og se grunneiendommen det eier, som et utgangspunkt for å forstå strukturen bak en andelsleilighet.

Engelsk: The housing cooperative share register (borettsregisteret; the public register of shares in housing cooperatives, the cooperative-share counterpart to the land register).

Se også Placepoints dokumentasjon: Borettsregisteret