Ansvarsrett er den erklærte rollen et foretak påtar seg for et avgrenset fagområde i et byggetiltak. Foretaket forplikter seg overfor kommunen til å oppfylle plan- og bygningslovens krav for sin del av prosjektet, fra prosjektering og utførelse til kontroll. Ordningen er bærebjelken i det norske systemet med privatisert byggesakskontroll: kommunen kontrollerer ikke selve utførelsen, den kontrollerer at hver oppgave er erklært hos et kompetent foretak.
Hjemmelen for ansvaret står i plan- og bygningsloven kapittel 23. Det skilles mellom fire ansvarsroller: ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende, og ansvarlig kontrollerende. Tiltaket plasseres i en av tre tiltaksklasser etter SAK10, basert på kompleksitet og konsekvens av feil.
I Placepoint kan du se hvilke foretak som var oppført med ansvarsrett i tidligere byggesaker via saksinnsyn, tilgjengelig fra eiendomspanelet på hver eiendom.
Engelsk: Right to accept responsibility (per Plan- og bygningsloven).
Se også Placepoints dokumentasjon: Ansvarsrett
Ansvarsrett er den erklærte rollen et foretak påtar seg for et fagområde i et byggetiltak. Foretaket forplikter seg overfor kommunen til å oppfylle plan- og bygningslovens krav for sin del av prosjektet.
Det finnes fire roller: ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende. Samme foretak kan ha flere roller, men uavhengig kontroll skal være uavhengig av prosjekterende og utførende.
Tiltaket plasseres i klasse 1, 2 eller 3 etter SAK10 basert på kompleksitet og konsekvens av feil. Klasse 1 dekker enkle eneboliger, klasse 3 dekker høyhus og sykehus. Foretaket må oppfylle kvalifikasjonskrav tilpasset klassen.
Nei, sentral godkjenning fra DiBK er frivillig etter forenklingen i 2016. Mange kommuner og profesjonelle byggherrer krever den likevel som en forutsetning for kontrakt eller saksbehandling.
Foretaket kan få overtredelsesgebyr etter pbl § 32-8 og tilbakekalt sentral godkjenning. Privatrettslig kan tiltakshaver kreve erstatning for feil og mangler.