Strandskydd er et generelt byggeforbud i en sone langs sjø, innsjøer og vassdrag i Sverige. Det gjelder som hovedregel 100 meter fra strandlinjen, målt ved normalt vannstand, både på land og i vann, og rammer blant annet nye bygninger, brygger og tiltak som vesentlig endrer livsvilkårene for planter og dyr.

Hjemmelen ligger i kapittel 7 i miljöbalken (1998:808). Paragrafene 13 til 18 definerer hva strandskyddet omfatter og hvilke forbud som gjelder, mens paragrafene 25 og 26 regulerer avveiningen mellom private og allmenne interesser (intresseprövning). Länsstyrelsen kan utvide sonen til opptil 300 meter der det trengs for å ivareta strandskyddets to formål: å sikre allmennhetens tilgang til strandområder og bevare gode livsvilkår for dyre- og plantelivet.

Fra 1. juli 2025 gjelder nye regler etter proposisjon 2024/25:102, "Lättnader i strandskyddet – ett första steg". Generelt strandskydd omfatter ikke lenger innsjøer mindre enn én hektar eller vassdrag smalere enn to meter, men länsstyrelsen kan i det enkelte tilfellet likevel innføre strandskydd på inntil 100 meter for slike småvann der det er nødvendig for å sikre formålet.

En dispensasjon krever en av de særskilte grunnene som er uttømmende listet i miljöbalken 7 kap. 18 e til g §§. De seks opprinnelige grunnene dekker blant annet at området allerede er tatt i bruk og ikke lenger er allemannsrettslig tilgjengelig, at det er godt avskilt fra stranden av vei, jernbane eller sammenhengende bebyggelse, at et anlegg av hensyn til sin funksjon må ligge ved vannet, at en pågående virksomhet utvides, eller at det foreligger et viktig allment interesse. Fra 2025 kom en ny grunn i § 18 f for varig drevne, småskala næringsvirksomheter på landsbygden. Innenfor områder en kommune har pekt ut som LIS-områder, landsbygdsutveckling i strandnära lägen, i oversiktsplanen, gjelder i tillegg to egne grunner etter § 18 g.

Kommunen avgjør dispensasjonen som hovedregel. Länsstyrelsen overtar avgjørelsen for områder som er vernet etter andre bestemmelser i miljöbalkens kapittel 7, som nasjonalparker, naturreservat länsstyrelsen selv har vedtatt og biotopvernområder, og for tiltak knyttet til statlig vei, jernbane og forsvarsanlegg. Uansett hvem som avgjør, skal länsstyrelsen granske alle kommunale dispensvedtak og har tre uker på seg til å beslutte om vedtaket skal overprøves; finner den at vilkårene ikke er oppfylt, kan den oppheve dispensasjonen. Strandskyddsområder overlapper ofte med riksintresse for friluftsliv eller naturvern, siden begge vernformene beskytter de samme kystnære verdiene.

Norsk sammenligning: nærmeste parallell er byggeforbudet i strandsonen etter plan- og bygningsloven. Begge land bygger på en fast sonebredde fra vannkanten med et generelt byggeforbud og adgang til dispensasjon. Forskjellen ligger i presisjonen. Den svenske sonen utvides rutinemessig til 300 meter der det trengs, og grunnene for dispensasjon er uttømmende oppregnet i loven. Den norske strandsonen praktiseres i stedet gjennom tre regionalt differensierte soner og en bredere skjønnsmessig dispensasjonsvurdering, uten en tilsvarende lovfestet liste over godtatte grunner.

Engelsk: The statutory shoreline protection zone in Sweden (100 to 300 metres, sea, lakes and watercourses).

Se også Placepoints dokumentasjon: Strandskydd