En översiktsplan er den svenske kommunens overordnede arealplan. Den viser hovedtrekkene i hvordan hele kommunens areal skal brukes, og gir retning for senere plan- og byggesaker, men den er ikke selv rettslig bindende.
Hjemmelen ligger i plan- och bygglagen (PBL) kapittel 3. Etter PBL 3 kap. 1 § skal hver av Sveriges 290 kommuner ha en gjeldende översiktsplan som dekker hele kommunens areal, ikke bare utvalgte områder. Etter 3 kap. 3 § skal planen redegjøre for grunntrekkene i den tiltenkte bruken av grunn- og vannområder, med et tilhørende kart, og for hvordan den bebygde miljøen skal brukes, utvikles og bevares.
Den skarpeste forskjellen fra en norsk kommuneplan ligger i selve rettsvirkningen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for ny utbygging og nye tiltak i Norge. Den svenske översiktsplanen er det motsatte: PBL 3 kap. 2 § sier rett ut at "planen är inte bindande". Ingen kan kreve eller nektes et bygglov eller en detaljplan alene med henvisning til hva översiktsplanen sier. Den fungerer i stedet som et veiledende, politisk måldokument: domstoler bruker den som et sentralt beslutningsgrunnlag når en detaljplan eller et bygglov overprøves, og kommunen selv bruker den til å vurdere om et planförslag er "förenlig med översiktsplanen" når den skal velge mellom standardförfarande og utökat förfarande for en ny detaljplan.
Planens aktualitet må vedlikeholdes aktivt. Etter PBL 3 kap. 23 § skal kommunfullmäktige vedta en planeringsstrategi senest 24 måneder etter hvert ordinære kommunevalg, der fullmäktige tar stilling til om översiktsplanen fortsatt er aktuell, helt eller delvis. Denne aktualitetsprövningen vurderer om planen fortsatt gir veiledning for arealbruken, om riksintresser ivaretas, og om gjeldende miljökvalitetsnormer følges. Blir det ikke vedtatt noen planeringsstrategi innen fristen, slutter hele planen å regnes som aktuell (3 kap. 25 §), noe som i praksis tvinger frem utökat förfarande for enhver detaljplan planen ellers skulle støttet.
Länsstyrelsen har en løpende kontrollrolle: under kommunens arbeid med planen avgir länsstyrelsen et granskningsyttrande (3 kap. 16 §) som blant annet vurderer om planen tar tilstrekkelig hensyn til riksintressene. Dette yttrandet blir selve målestokken senere, når kommunen skal avgjøre om en ny detaljplan er "förenlig med översiktsplanen och länsstyrelsens granskningsyttrande" og dermed kan behandles med det enklere standardförfarandet.
Norge har en nasjonal kopi av kommuneplanene, mens Sverige ikke har noe tilsvarende register for översiktsplaner: hver av de 290 kommunene forvalter og publiserer sin egen, uten noen felles inngang. Det er nettopp dette gapet Combify dekker for Sverige, ved å hente plandata fra kommunene direkte.
Engelsk: Comprehensive plan (municipal-wide, non-binding, under Swedish law).
Se også Placepoints dokumentasjon: Översiktsplan
En översiktsplan er den svenske kommunens overordnede arealplan for hele kommunens territorium. Den viser hovedtrekkene i arealbruken og gir retning for senere planlegging, men er ikke selv juridisk bindende.
Nei. Plan- och bygglagen 3 kap. 2 § slår fast at planen ikke er bindende. Det skiller den fra en norsk kommuneplans arealdel, som er rettslig bindende for ny utbygging.
Det er kommunefullmäktiges lovpålagte vurdering, senest 24 måneder etter hvert kommunevalg, av om översiktsplanen fortsatt er aktuell. Blir ingen planeringsstrategi vedtatt innen fristen, regnes hele planen som ikke lenger aktuell.
Det er en uttalelse fra länsstyrelsen om hvordan översiktsplanen ivaretar riksintresser og miljökvalitetsnormer. Kommunen bruker senere dette yttrandet til å avgjøre om en ny detaljplan kan behandles med standardförfarande.
Da må kommunen bruke det utökade förfarandet for detaljplanen, med lengre saksbehandling og flere høringsrunder enn standardförfarandet. Hele prosessen er beskrevet i planprocess.