GRI (Global Reporting Initiative) er det mest brukte rammeverket i verden for at en virksomhet skal rapportere hvordan den påvirker miljø, samfunn og økonomi. Standarden er frivillig og utgis av den uavhengige organisasjonen Global Reporting Initiative, etablert i 1997 og i dag basert i Amsterdam. For eiendom betyr GRI at et eiendomsselskap kan vise frem energibruk, klimagassutslipp, vannforbruk, avfall og arbeidsforhold i et format som investorer, banker og leietakere kjenner igjen og kan sammenligne på tvers av selskaper og land.
GRI bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet: rapporten skal dekke både hvordan omverdenen påvirker selskapet, og hvordan selskapet påvirker omverdenen. Standardene er delt i tre. Universelle standarder gjelder alle (GRI 1, 2 og 3 om grunnprinsipper, generelle opplysninger og vesentlige tema). Sektorstandarder retter seg mot bransjer med felles utfordringer. Tematiske standarder dekker enkelttema som utslipp (GRI 305), energi (GRI 302) og vann (GRI 303). Et selskap velger de tematiske standardene som er vesentlige for sin virksomhet, og dokumenterer hvorfor.
GRI må holdes adskilt fra de andre forkortelsene i bærekraftsfeltet. EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for hva som teller som miljømessig bærekraftig aktivitet, ikke et rapporteringsrammeverk. ESG (environmental, social, governance) er samlebetegnelsen på selve temaene. Det nye EU-direktivet CSRD med tilhørende ESRS-standarder gjør bærekraftsrapportering lovpålagt for store selskaper i Europa, og er på flere punkter samkjørt med GRI slik at et selskap som allerede rapporterer etter GRI har mye av grunnlaget på plass. GRI dekker den brede påvirkningen; verktøy som CRREM og et klimagassregnskap leverer de tekniske tallene som mates inn.
For norsk eiendom er GRI særlig relevant i to sammenhenger. Institusjonelle eiere og fond bruker det for å vise bærekraftsprofil til kapitalmarkedet, og rapporten inngår ofte i en ESG-due diligence ved transaksjoner. Samtidig styrer leietakere, særlig offentlige og børsnoterte, i økende grad mot bygg som kan dokumentere miljøprestasjon, slik at GRI-data kobles til sertifiseringer som BREEAM-NOR og energimerking. Et bygg med svak dokumentasjon risikerer over tid å bli mindre attraktivt og dra mot å bli en strandet eiendom.
Engelsk: GRI (Global Reporting Initiative). The most widely used voluntary framework for sustainability reporting.
Se også Placepoints dokumentasjon: GRI
GRI (Global Reporting Initiative) er et frivillig, internasjonalt rammeverk for å rapportere en virksomhets påvirkning på miljø, samfunn og økonomi. For eiendom brukes det til å dokumentere energibruk, klimagassutslipp, vann og avfall i et format investorer og banker kan sammenligne på tvers av selskaper.
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hva som regnes som miljømessig bærekraftig aktivitet. GRI er et rapporteringsrammeverk for å fortelle hvordan selskapet faktisk presterer. De brukes ofte sammen: taksonomien sier hva som teller, GRI hvordan det rapporteres.
Nei. CSRD er EUs direktiv som gjør bærekraftsrapportering lovpålagt for store selskaper, med ESRS som standard. GRI er frivillig, men de to er i stor grad samkjørt, så et selskap som rapporterer etter GRI har mye av grunnlaget for CSRD på plass.
Institusjonelle eiere bruker GRI for å vise bærekraftsprofil til kapitalmarkedet, og rapporten inngår ofte i en ESG-due diligence. Leietakere etterspør i økende grad bygg med dokumentert miljøprestasjon, der GRI-data kobles til BREEAM-NOR og energimerking.