Byggrätt er retten til å bygge som en svensk detaljplan gir en fastighet: hvor mye areal som kan bebygges, hvor høyt bygget kan være og hvor mange etasjer det kan ha. Begrepet er ikke definert i selve loven, men brukes gjennomgående i svensk planpraksis om det regulerte byggeomfanget en detaljplan tillater.

Byggrätten fastsettes gjennom en egenskapsbestemmelse i detaljplanen, ofte merket med en kode som e1. En vanlig formulering er "e1: största byggrätt är 30 % av fastighetsarean", enten knyttet til hele eiendommen (fastighetsarea) eller til det avgrensede bruksområdet (användningsområde) planen definerer. Alternativt angis byggrätten som et fast tall i kvadratmeter bruttoareal (BTA) eller som byggnadsarea, altså grunnflaten. I tillegg fastsetter planen byggnadshöjd eller totalhöjd og våningsantal (antall etasjer), som sammen med arealtallet avgjør hvor mye som faktisk kan realiseres på tomten. Enkelte kommuner bruker i tillegg et upresist begrep, "ljus BTA", i markanvisninger og ved beregning av løpende tomträtt-avgift: det fanger opp hvor mye av bruttoarealet som faktisk er nyttbart over bakken, men er ikke et standardisert mål i Boverket sin planbestemmelseskatalog og varierer fra kommune til kommune.

Byggrätten er også en selvstendig verdi. Den er knyttet til fastigheten og omsettes uavhengig av om noen faktisk har bygget, fordi den fastsetter hva som lovlig kan oppføres der. Det er nettopp denne handelsverdien Combify beregner og publiserer for svenske eiendommer.

Retten er likevel ikke evigvarende. Plan- och bygglagen 4 kap. 21 § pålegger kommunen å fastsette en genomförandetid på minst fem og høyst 15 år for hver detaljplan, regnet fra det tidspunktet planen får laga kraft. Så lenge genomförandetiden løper, kan planen ikke endres eller oppheves mot en berørt eiendomseiers vilje, med mindre nye forhold av stor allmenn betydning krever det (4 kap. 39 §). Skjer det likevel, har eieren rett til erstatning fra kommunen for tapet (14 kap. 9 §). Når genomförandetiden er utløpt, faller denne beskyttelsen bort: kommunen kan da endre eller oppheve planen uten å ta hensyn til byggrätten og uten erstatningsplikt, selv om planen som sådan fortsatt gjelder til den formelt endres.

Norsk sammenligning: den nærmeste parallellen er utnyttelsesgrad, altså forholdet mellom tillatt bebygd areal og tomtens areal fastsatt i reguleringsplan eller kommuneplan, og utbyggingspotensial mer generelt. Forskjellen er tidsdimensjonen. Norsk utnyttelsesgrad er en ren planparameter uten tidsbegrensning eller lovfestet erstatningsvern; endrer kommunen reguleringsplanen, har grunneieren ingen automatisk rett til kompensasjon for en tapt byggemulighet. Svensk byggrätt er derimot nærmere en håndhevbar rettighet: den er beskyttet mot ensidig endring i en avgrenset periode, og et brudd på den utløser erstatningsplikt for kommunen.

Engelsk: The building right a detaljplan confers on a Swedish property, expressed as permitted area, height and floor count (Swedish-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Byggrätt