Tomträtt er en varig bruksrett til en fastighet mot en årlig avgift, avgälden, uten at brukeren eier grunnen. Bygningen på tomten eier bruksrettshaveren fullt ut, og retten kan pantsettes og selges akkurat som en vanlig eiendom.

Retten er regulert i jordabalken 13 kap. Etter 2 § kan tomträtt bare stiftes i en fastighet som tilhører staten eller en kommun, eller unntaksvis, med regjeringens samtykke, en stiftelse. I praksis er ordningen nesten utelukkende kommunal: det er kommunen som holder grunnen og henter inn avgälden, oftest på boligtomter i tettbygde strøk der kommunen aldri har villet selge selve grunnen. Etter 6 § kan avtalen ikke innskrenke bruksrettshaverens rett til å overdra tomträtten eller pantsette den, noe som gjør tomträtt like omsettelig og belånbart som en eid fastighet, bare uten grunnen.

Avgälden løper i faste avgäldsperioder, normalt 10 år etter 13 kap. 10 §, med mindre en lengre periode er avtalt. Her ligger det som virkelig svir: etter 11 § kan hver av partene, i nest siste år av løpende periode, kreve avgälden vurdert på nytt basert på markverdien på revurderingstidspunktet, ikke på verdien da avtalen ble inngått. En kraftig markedsprisstigning i en storby kan dermed gi en brå og stor økning i den årlige avgiften ved neste periodeskifte, uten at bruksrettshaveren har hatt noen innflytelse på den underliggende tomteprisen.

Sier fastighetsägaren, altså kommunen, opp avtalen, gjelder egne oppsigelsesperioder etter 14 §: normalt 60 år for den første perioden og deretter 40 år, eller ned til minimum 20 år dersom tomten brukes til annet enn boligbebyggelse. Selve oppsigelsen må skje minst to år, men ikke tidligere enn fem år, før periodens utgang (15 §), og tomträttshaveren kan klandre oppsigelsen innen tre måneder dersom vedkommende mener det ikke er grunnlag for den (16 §). Ved en gyldig oppsigelse plikter kommunen etter 17 § å løse inn bygningen til full verdi, som om tomträtten fortsatt besto uendret med samme formål og forskrifter, og tvist om løsesummen går til retten innen ett år etter at oppsigelsen er anmerket i fastighetsregistrets inskrivningsdel (18 §).

Det er her den viktigste forskjellen fra norsk tomtefeste og festetomt ligger: den norske festeren har en lovfestet innløsningsrett som lar festeren kreve å få kjøpe tomten fra grunneieren. Den svenske tomträttshaveren har intet slikt krav overfor kommunen, og kan selv aldri si opp avtalen (13 §), bare overdra eller pantsette den videre. Innløsningsplikten går motsatt vei: det er kommunen som må løse inn bygningen dersom den selv sier opp avtalen, ikke bruksrettshaveren som kan kreve å overta grunnen. En annen forskjell er hvem som eier grunnen i utgangspunktet: norsk festetomt kan ligge på privat grunn, mens en svensk tomträtt etter 13 kap. 2 § nesten alltid ligger på kommunal (eller statlig) grunn.

Engelsk: Site leasehold (Swedish-specific: a perpetual, mortgageable and tradeable right to use municipally owned land against an annual ground rent).

Se også Placepoints dokumentasjon: Tomträtt