Stämpelskatt er den svenske avgiften staten krever når en fastighet skifter eier eller når det tas opp en ny inteckning i fastigheten. Avgiften beregnes i prosent av et fastsatt grunnlag og betales til Lantmäteriet i forbindelse med lagfart- eller pantbrev-søknaden.

Reglene står i lag (1984:404) om stämpelskatt vid inskrivningsmyndigheter. Ved kjøp av en fastighet er satsen 1,5 % for privatpersoner, bostadsrättsföreninger og kommuner, og 4,25 % for juridiske personer som aksjeselskaper og handelsbolag. Den høyere satsen for juridiske personer ble hevet fra 3 % til 4,25 % 1. januar 2011. Et kjøp inngått før nyttår 2011 beholdt den gamle satsen selv om lagfart ble søkt etter årsskiftet.

Grunnlaget for beregningen er ikke nødvendigvis kjøpesummen. Loven krever at avgiften beregnes av det høyeste av kjøpesummen og taxeringsvärdet året før lagfarten innvilges, avrundet ned til nærmeste tusen kroner. Ligger kjøpesummen under taxeringsvärdet, for eksempel ved salg innad i familien eller til underpris, betaler kjøperen likevel av taxeringsvärdet. Denne bunnverdien finnes ikke i det norske systemet.

Arv, bodeling og ren gave er unntatt fra stämpelskatt: du betaler bare den faste expeditionsavgiften på 825 kr for selve lagfarten. Grensen mellom gave og kjøp går ved 85 % av forrige års taxeringsvärde. Betaler mottakeren, eller overtar mottakeren gjeld, for et beløp under denne grensen, regnes overdragelsen som gave og stämpelskatt uteblir. Når vederlaget når 85 % eller mer, behandler Lantmäteriet hele overdragelsen som et kjøp, og full stämpelskatt påløper av vederlaget. Denne grensen er en vanlig planleggingsdetalj ved familieoverdragelser og generasjonsskifter i svensk næringseiendom.

En egen, lavere sats på 2 % gjelder når det tas opp en ny inteckning i fastigheten, altså når det utstedes et nytt pantbrev. Fordi et pantbrev følger fastigheten og kan gjenbrukes av neste eier, unngår mange kjøpere denne kostnaden helt eller delvis ved å overta selgerens eksisterende pantbrev i stedet for å søke nye.

Betalingsansvaret ligger formelt på begge parter i fellesskap, men i praksis er det kjøperen som betaler stämpelskatten på kjøpet, siden det er kjøperen som søker lagfart. Betaler ikke kjøperen, kan Lantmäteriet kreve beløpet av selgeren i stedet.

Det norske motstykket er dokumentavgiften, som er 2,5 % av salgsverdien og betales ved tinglysning av skjøtet. To forskjeller gjør at sammenligningen ikke går rett fram. Norge har én sats uansett hvem som kjøper, mens Sverige skiller skarpt mellom privatpersoner og juridiske personer. Det er nettopp denne forskjellen som gjør at svensk næringseiendom svært ofte selges som aksjeselskap i stedet for som et direkte fastighetssalg: kjøperen overtar aksjene i selskapet som eier fastigheten, og unngår dermed både lagfart og stämpelskatt, siden eierskapet til selve fastigheten aldri formelt skifter hånd. Norge har heller ingen bunnverdi tilsvarende taxeringsvärdet; dokumentavgiften beregnes alltid av salgsverdien alene.

Engelsk: Stamp duty on a property transfer or a new mortgage registration.

Se også Placepoints dokumentasjon: Stämpelskatt