Arrende er en avtalt bruksrett til jord mot en avgift, der arrendatoren får bruke grunnen til et bestemt formål uten å eie den. Retten er tidsbegrenset og oppstår ved avtale mellom jordeieren og arrendatoren, i motsetning til eierskap, som er en varig rådighet over selve eiendommen.

Reglene står i jordabalken (1970:994). 7 kap. gir de generelle bestemmelsene om nyttjanderätter i sin alminnelighet, altså avtalte bruksretter som arrende og hyra, mens 8 kap. samler bestemmelser som gjelder for alle former for arrende. Deretter følger tre egne kapitler for tre av de fire lovfestede formene: jordbruksarrende i 9 kap., bostadsarrende i 10 kap. og anläggningsarrende i 11 kap. Den fjerde formen, lägenhetsarrende, har intet eget kapittel og reguleres bare av de alminnelige bestemmelsene i 7 og 8 kap., noe som gir partene stor avtalefrihet, men samtidig svakest lovbestemt vern.

De fire formene skiller seg etter formålet med bruken. Jordbruksarrende gjelder jord til jordbruksdrift. Bostadsarrende foreligger når arrendatoren har rett til å ha et bolighus på tomten og bruken ikke er jordbruk, typisk en fritidstomt med egen hytte. Anläggningsarrende gjelder når arrendatoren skal ha en bygning for ervervsvirksomhet på tomten, for eksempel en campingplass eller et anlegg, uten at formålet er jordbruk. Lägenhetsarrende er restkategorien: verken jordbruk, bolig eller ervervsanlegg, for eksempel en avtale om å sette opp en reklameskilt eller lagre båter på et jordstykke.

Jordbruksarrende, bostadsarrende og anläggningsarrende har alle en form for besittningsskydd, altså rett til forlengelse av avtalen eller erstatning når jordeieren sier opp arrendet uten en godtatt grunn. Lägenhetsarrende har ikke noe slikt vern i loven; arrendatoren må se til at beskyttelsen følger direkte av avtalen. Besittningsskyddet gjør at en jordeier ikke fritt kan la være å forlenge et jordbruks- eller bostadsarrende bare fordi jorden har blitt mer verdt, og er dermed den nærmeste svenske parallellen til oppsigelsesvernet i norsk husleie- og tomtefesterett.

Arrende skiller seg fra tomträtt på to avgjørende punkter. Tomträtt kan bare stiftes av staten, en kommune eller unntaksvis en stiftelse, mens arrende kan avtales med en hvilken som helst grunneier, privat eller offentlig. Enda viktigere er varigheten: tomträtt er en løpende, i praksis evigvarende rett med faste avgäldsperioder, mens et arrende alltid har en avtalt løpetid som utløper, selv om besittningsskyddet kan gi arrendatoren rett til forlengelse. Arrende skiller seg også fra en ordinær hyresavtale: hyra, regulert i 12 kap. jordabalken, gjelder bruksrett til en bygning eller en del av en bygning, mens arrende gjelder bruksrett til selve grunnen.

Den nærmeste norske parallellen er tomtefeste og ordinær grunnleie. Forskjellen er strukturen: norsk tomtefesterett samler i praksis all langvarig bruksrett til bolig- og fritidstomter i én lov, tomtefesteloven, med en fester som etter loven har krav på forlengelse på samme vilkår og dermed en rett som i praksis er evigvarende. Sverige har i stedet delt opp arrende i fire lovfestede former med ulikt formål og ulikt lovbestemt vern, og ingen av dem gir arrendatoren noen tilsvarende rett til evig forlengelse; et svensk arrende er alltid tidsbegrenset, selv når besittningsskyddet forlenger det gjentatte ganger.

Engelsk: Land lease / usufruct right to agricultural, residential, facility or other land (Swedish-specific: four distinct statutory forms).

Se også Placepoints dokumentasjon: Arrende