Andrahandsuthyrning er utleie av en hyresrätt eller en bostadsrätt videre til en tredjepart, uten at den opprinnelige leietakeren eller andelseieren går ut av sitt forhold til utleier eller foreningen. Den som leier ut i andre hånd, blir stående som ansvarlig part overfor utleier eller föreningen gjennom hele forholdet.

Hovedregelen etter jordabalken (1970:994) 12 kap 39 § er at andrahandsuthyrning krever utleiers samtykke. Bruker leietaker selv ikke boligen i det loven kaller beaktansvärd utsträckning, regnes enhver utleie av hele eller deler av boligen automatisk som selvstendig bruk, og krever samtykke eller tillstånd uansett omfang.

Nekter utleier samtykke, kan leietaker søke hyresnämndens tillstånd etter 40 §. Tillstånd skal gis når tre vilkår er oppfylt samtidig: leietaker har beaktansvärda skäl for utleien, som særlige familieforhold, alder, sykdom, midlertidig arbeid eller studier på et annet sted, eller lengre utenlandsopphold; utleier mangler saklig grunn til å nekte; og leien, for en bostadslägenhet, ikke overstiger det som regnes som skälig etter 55 § fjerde stykke. Tilsvarende samtykkekrav gjelder når en bostadsrättshavare vil andrahandsuthyra sin bostadsrätt, men da er det foreningens styre, ikke en utleier, som gir eller nekter tillatelse, og et avslag kan også bringes inn for hyresnämnden.

Leieprisen på selve andrehåndsutleien er tallfestet i loven, ikke bare et skjønnsspørsmål. Etter 55 § femte stykke skal en leie som overstiger det leietaker selv betaler til utleier, aldri regnes som skälig. Leietaker kan legge på et tillegg for møbler og utstyr, men bare opp til 15 % av egen leie, og et tillegg for andre goder, som strøm eller internett, men bare tilsvarende egen faktiske kostnad. Gjelder utleien bare en del av boligen, skal tillegget beregnes forholdsmessig av den delen som leies ut.

Å ta imot en leie utover dette har en direkte konsekvens: etter 42 § punkt 6 er det et forverkande-grunnlag, altså et grunnlag for at utleier kan si opp hovedleieforholdet i utide, dersom leietaker uten gyldig unnskyldning krever en leie som ikke er skälig etter 55 § fjerde stykke. Selve den ulovlige andrahandsuthyringen, altså utleie uten samtykke eller tillstånd, er et eget forverkande-grunnlag etter 42 § punkt 3 og 4.

Norsk motstykke er framleie under husleieloven, se fremleie: også der kreves samtykke, og utleier kan bare nekte på saklig grunnlag. Forskjellen ligger i håndhevingen av selve leienivået. Svensk rett har en tallfestet leietaksformel for andrahandsuthyrning, med en egen sanksjon for overpris; norsk husleielov krever samtykke til framleie, men har ingen tilsvarende regulering av hvilken leie fremleietakeren kan avkreves.

Engelsk: Subletting (Swedish law sets a statutory rent ceiling on the sublet, unlike most comparable regimes).

Se også Placepoints dokumentasjon: Andrahandsuthyrning