Leieinntekter er det en eier får betalt for å leie ut en eiendom eller deler av den. Det kan være alt fra utleie av en enkelt hybel eller leilighet til næringsleie av kontor-, butikk- eller lagerlokaler. For en eiendomsinvestor er leieinntektene den løpende inntektssiden av eiendommen, og sammen med kostnadene avgjør de eiendommens kontantstrøm og dermed verdi.
Det er vanlig å skille mellom brutto og netto leieinntekter. Bruttoleien er hele beløpet leietakeren betaler. Trekker man fra eierkostnadene, altså drift, vedlikehold, eiendomsskatt, forsikring og administrasjon, sitter man igjen med netto leieinntekt. I næringsleie reguleres kostnadsfordelingen i leieavtalen: i en «barehouse»- eller «triple net»-avtale dekker leietakeren det meste av kostnadene selv, slik at netto ligger nær brutto, mens eieren i andre avtaler bærer mer. Hvilke kostnader som inngår, og hvordan felleskostnader fordeles, er derfor sentralt når man sammenligner leieinntekter mellom eiendommer.
Hva som er oppnåelig leie, styres av markedsleie, beliggenhet, standard og kontraktsvilkår. Lange kontrakter med solide leietakere gir forutsigbare leieinntekter og lavere risiko, mens korte avtaler, høy ledighet eller svake leietakere gjør inntektene usikre. Leien justeres normalt årlig, ofte etter konsumprisindeksen, se KPI-regulering, slik at den følger den generelle prisveksten. Leier leietakeren ut videre til andre, kalles det fremleie, og adgangen til dette reguleres i avtalen.
Leieinntekter er skattepliktig inntekt, men reglene varierer. Utleie av egen bolig kan være helt eller delvis skattefri når eieren selv bor der, mens utleie av en ren utleiebolig eller næringseienddom som hovedregel skattlegges som kapital- eller virksomhetsinntekt. Skatteetaten skiller mellom utleie som regnes som passiv kapitalforvaltning og utleie som er så omfattende at den regnes som virksomhet, noe som påvirker både skattesats og fradragsrett. For profesjonelle aktører er det de netto leieinntektene etter skatt som til slutt bestemmer avkastningen. Et eierselskap kan dessuten ha fradrag og avskrivninger som påvirker hvor mye av leieinntekten som faktisk kommer til beskatning.
Et nyttig grep er å se leieinntektene i sammenheng med hele inntektsstrukturen i et bygg. Et næringsbygg med flere leietakere har en sammensatt leieinntekt der ulike kontrakter løper ut på forskjellige tidspunkt, og den samlede risikoen avhenger av hvor jevnt forfallene er spredt. Faller flere store kontrakter ut samtidig, kan en stor del av leieinntektene forsvinne på kort tid. Spredning av leietakere, bransjer og kontraktslengder er derfor like viktig for stabiliteten i leieinntektene som selve nivået.
I Placepoint kan du undersøke grunnlaget for leieinntekter i et område: hvilke eiendommer som finnes, eierforhold og tidligere omsetninger, slik at du kan vurdere realistiske leienivåer opp mot eiendommens kostnader og en forventet kontantstrøm.
Engelsk: Rental income (leieinntekter; the income an owner receives from letting out property).
Se også Placepoints dokumentasjon: Leieinntekter
Leieinntekter er det en eier får betalt for å leie ut en eiendom eller deler av den, fra en enkelt bolig til næringslokaler. De utgjør den løpende inntektssiden av eiendommen.
Brutto er hele beløpet leietakeren betaler. Netto er det som er igjen etter eierkostnader som drift, vedlikehold, eiendomsskatt, forsikring og administrasjon.
Leieinntektene minus kostnadene gir kontantstrømmen, som er grunnlaget for å verdsette en utleieeiendom. Høye og forutsigbare leieinntekter gir høyere verdi.
Som hovedregel ja, men reglene varierer. Utleie av egen bolig kan være helt eller delvis skattefri, mens utleie av en ren utleiebolig eller næringseiendom skattlegges. Se Skatteetaten.
Leien justeres normalt årlig, oftest etter konsumprisindeksen, se KPI-regulering, slik at den følger den generelle prisveksten.