En lantmäteriförrättning er den formelle saksbehandlingen som gjennomfører fastighetsbildning i Sverige: fra søknad til nye grenser og rettigheter er registrert i fastighetsregistret. Det er ikke et møte eller en enkelthandling, men hele prosessen, ledet av én saksbehandler fra start til slutt.

Hvem som helst med rettslig interesse kan søke, som oftest en grunneier, men også en kommune, en bank med pant i eiendommen eller en samfällighetsförening. Søknaden går til Lantmäteriet, eller til en kommunal lantmäterimyndighet (KLM) i de kommunene som har egen forretningsmyndighet i stedet for den statlige. Fastighetsbildningslagen (1970:988) 4 kap. styrer selve saksgangen: en forrättningslantmätare utpekes, berørte sakseiere varsles og innkalles, og saken behandles på ett eller flere sammanträden der grenser fastsettes i marka, verdier vurderes og eventuell erstatning mellom partene beregnes. Saken avsluttes med et förrättningsbeslut, som blir bindende når klagefristen på fire uker er ute.

Er noen part uenig, går klagen til mark- och miljödomstolen, ikke til et forvaltningsorgan. Domstolen kan stadfeste, endre eller oppheve vedtaket, og saken kan gå videre til Mark- och miljööverdomstolen ved Svea hovrätt og i siste instans Högsta domstolen, med krav om prövningstillstånd på veien opp.

Kostnaden bæres av søkeren og faktureres etter medgått tid, ikke som et fast gebyr. En enkel sak har en grunnavgift på 9 000 kr for én til fem fastigheter, med et fast tillegg på 12 000 kr fra og med den sjette. I tillegg kommer timepris, typisk 1 200 til 1 900 kr per time avhengig av hvilken kompetanse som legges ned. I praksis lander de fleste saker på 50 000 til 100 000 kr, og komplekse saker med mange sakseiere blir vesentlig dyrere.

I 40 av Sveriges 290 kommuner er det ikke Lantmäteriet, men en egen kommunal lantmäterimyndighet (KLM), som avgjør sakene innenfor kommunegrensen. Ordningen er hjemlet i fastighetsbildningslagen og gir kommunen samme myndighet som den statlige, inkludert egen forrättningslantmätare og eget arkiv, mens klageveien til mark- och miljödomstolen er den samme. Ordningen er ikke statisk: Lantmäteriet fører løpende oversikt over hvilke kommuner som har egen KLM, og antallet har endret seg over tid ettersom kommuner starter eller avvikler egen forretningsmyndighet. De resterende rundt 250 av de 290 kommunene bruker den statlige lantmäterimyndigheten som standardløsning.

En förrättning avsluttes ikke før resultatet er ført inn i fastighetsregistrets allmänna del; det er registreringen, ikke selve sammanträdet, som fullbyrder fastighetsbildningen etter fastighetsbildningslagen 1 kap. 2 §. Fram til da har ingen part en endelig rett de kan påberope seg overfor tredjepart, selv om grensene allerede er stukket ut i marka.

Den norske parallellen er oppmålingsforretningen etterfulgt av matrikkelføring, men de to systemene fordeler makten ulikt. I Norge er landmåleren en kommunal oppgave og selve grensefastsettingen atskilt fra klagebehandlingen, som går til statsforvalteren. I Sverige er det motsatt: forretningen avgjøres av en statlig (eller kommunal) lantmäterimyndighet med domstolskompetanse innebygd i egen sak, og en misfornøyd part møter en ordinær domstol, ikke en forvaltningsklage.

Engelsk: Cadastral procedure (the formal case handled by Lantmäteriet to carry out a property formation).

Se også Placepoints dokumentasjon: Lantmäteriförrättning