Indexklausul er kontraktsvilkåret i lokalhyra som knytter den løpende leien til et prisindeks, normalt konsumentprisindex (KPI), slik at leien øker i takt med inflasjonen uten at partene må forhandle på nytt hvert år.

Adgangen til å bruke en indexklausul er lovbestemt, ikke bare avtalepraksis. Etter jordabalken (1970:994) 12 kap 19 § tredje stykke skal leien for en lokal som hovedregel være beløpsbestemt i avtalen. Loven gjør likevel unntak til tross for dette hvis avtalen er inngått for en bestemt tid og hyrestiden er minst tre år: da er et forbehold om at leien skal beregnes etter et annet grunnlag enn et fast beløp gyldig, og det er dette unntaket en indexklausul i praksis bygger på. En lokalhyresavtale inngått for kortere enn tre år, eller for løpende tid, kan altså ikke lovlig ha en indeksklausul på selve leiebeløpet.

Klausulen er i praksis nesten alltid knyttet til KPI, publisert av Statistiska centralbyrån (SCB). Basåret for KPI er i dag 2020 (2020=100); SCB byttet klassifisering og basår fra 1980 til 2020 med virkning fra januar 2026. Eldre kontrakter med en indeksklausul basert på det forrige basåret krever derfor en omregningsfaktor for å sammenlignes riktig mot dagens indeks, akkurat som med eldre norske KPI-klausuler.

I praksis beregnes justeringen ved å sammenligne KPI for en avtalt basmånad, ofte oktober året før leieforholdet startet eller før en avtalt justeringsdato, med KPI for samme måned året etter. Differansen i prosent legges på grunnleien fra en fastsatt dato, som regel 1. januar. Har KPI steget 3,5 % i perioden, øker leien tilsvarende det påfølgende året. I motsetning til mange norske klausuler har svenske indexklausuler i lokalhyresavtaler sjeldnere et tak eller gulv på reguleringen; leietaker og utleier bærer i stedet fullt ut svingningen i KPI, med mindre annet er avtalt særskilt.

En indexklausul spesifiserer alltid tre elementer: hvilket indeks som brukes, en basmånad å måle fra, og hvordan justeringen slår ut i kronor. De fleste kontrakter bruker oktober som basmånad, fordi SCB da har publisert hele forrige års tall, og lar justeringen tre i kraft fra påfølgende 1. januar. Noen lokalhyresavtaler, særlig i en oppstartsfase med leietakertilpasning, bruker i stedet en trappet leie de første årene, en fast prosentvis økning avtalt på forhånd, før avtalen går over til ordinær KPI-regulering. Dette er ikke en lovregulert variant, bare en forhandlet løsning, og den erstatter ikke kravet om minst tre års hyrestid dersom kontrakten skal ha en indexklausul i lovens forstand.

Norsk motstykke er KPI-regulering i norsk næringsleie, og her er systemene like snarere enn ulike: begge knytter leien til et konsumprisindeks publisert av et statistisk sentralbyrå, og begge brukes som markedets standardmekanisme for å beskytte utleier mot inflasjon. Den praktiske forskjellen er ikke selve mekanismen, men sperren for å bruke den: svensk rett krever minst tre års fast leietid før en indeksklausul i det hele tatt er gyldig, mens norsk husleielov ikke stiller noe tilsvarende minstekrav til kontraktslengde for å bruke KPI-regulering i næringsleie.

Engelsk: Index clause (rent indexation), typically CPI-linked.

Se også Placepoints dokumentasjon: Indexklausul