Friggebod er den innarbeidede betegnelsen på en liten, bygglovsfri bygning på tomten til en enebolig eller tomannsbolig i Sverige, for eksempel et redskapshus, en gjestehytte eller et vedskur. Fra 1. desember 2025 finnes friggebod ikke lenger som eget rettslig begrep, men ordet lever videre i dagligtale om eldre bygninger og som søkeord.

Navnet kommer fra Birgit Friggebo, som som svensk bostadsminister i 1979 fikk innført unntaket fra bygglovsplikten for en bygning på inntil 10 m². Grensen ble hevet til 15 m² i 2008, og der lå den helt frem til reformen: en friggebod kunne være inntil 15 m² per tomt, med taknock på maks 3,0 m, og måtte plasseres minst 4,5 m fra nabogrensen med mindre den berørte naboen ga skriftlig samtykke til kortere avstand. En friggebod krevde verken bygglov eller anmälan, i motsetning til attefallshus, som alltid har krevd en anmälan og et startbesked selv om det heller ikke krevde bygglov.

Reglene for friggebod, attefallshus og en rekke tilstøtende unntak sto i det gamle 9. kapittelet i plan- och bygglagen (2010:900). Lag 2025:974 bygde om hele kapittel 9 med virkning fra 1. desember 2025 og fjernet begrepene friggebod, attefallshus, attefallstillbyggnad, attefallsbyggnad og attefallskupa fra loven. I stedet finnes nå to samlekategorier: komplementbyggnad (en frittstående bygning som ikke er innredet som egen bolig) og komplementbostadshus (en frittstående, selvstendig bolig som utfyller et en- eller tovånings bolighus). Begge kan oppføres bygglovsfritt på en tomt med et en- eller tvåbostadshus.

Etter reformen er arealet slått sammen i en felles pott per tomt: innenfor detaljplan kan hver enkelt bygning være inntil 30,0 m², med samlet byggnadsarea for alle komplementbygninger på tomten på inntil 45,0 m² og taknock på maks 4,0 m. Utenfor detaljplan er grensene romsligere: hver bygning inntil 50,0 m², samlet inntil 65,0 m², og taknock på maks 4,5 m. Firemeteren-og-en-halv-regelen for nabogrensen består: en komplementbygning må stå minst 4,5 m fra grensen, med mindre alle eierne av naboeiendommen samtykker skriftlig til kortere avstand. Den tidligere meldeplikten for både komplementbyggnad og komplementbostadshus er samtidig fjernet, så heller ikke et komplementbostadshus krever lenger anmälan eller startbesked, selv om det kan brukes som fast bolig.

Den nærmeste norske parallellen er byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 bokstav a, gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven: en frittliggende bygning på en bebygd eiendom er unntatt søknadsplikt dersom den har et bruksareal eller bebygd areal på inntil 50 m², mønehøyde på maks 4,0 m, gesimshøyde på maks 3,0 m, står i én etasje uten kjeller, og ligger minst 1,0 m fra nabogrensen og fra andre bygninger på eiendommen. Norge tillater dermed et større unntaksareal enn den gamle friggeboden noensinne hadde, men med et absolutt forbud mot å bruke bygningen til beboelse. Det svenske komplementbostadshuset kan derimot være en ordentlig bolig, noe den norske unntaksordningen aldri åpner for uansett størrelse.

Engelsk: A permit-free garden shed or outbuilding under the pre-2025 Swedish rules (Swedish-specific historical term, now replaced by "komplementbyggnad").

Se også Placepoints dokumentasjon: Friggebod