Byggnadsnämnden er den kommunale komiteen som behandler byggesaker i Sverige. Hver av landets 290 kommuner skal ha en byggnadsnämnd, og det er nämnden som fatter vedtak om bygglov, startbesked og slutbesked for byggesaker i sin kommune.

Kravet følger direkte av plan- och bygglagen (2010:900) 12 kap. 1 §: "I varje kommun ska det finnas en byggnadsnämnd." Loven definerer byggnadsnämnden i 1 kap. 4 § som "den eller de nämnder som fullgör kommunens uppgifter enligt denna lag", så en kommune kan velge å legge oppgavene til flere nämnder eller til én. Utover bygglov, startbesked og slutbesked har nämnden ansvar for å fastsette kontrollplaner, oppnevne kontrollansvariga og innkalle til teknisk samråd, arbeidsplassbesøk og slutsamråd gjennom byggeprosessen. Nämnden er også tilsynsmyndighet etter plan- och bygglagen 11 kap. 3 §, sammen med regjeringen, länsstyrelsen og enkelte statlige myndigheter, og skal gjennom tilsyn påse at loven følges og at feil og mangler rettes opp. Videre skal nämnden etter 12 kap. 2 § arbeide for god byggeskikk og et estetisk tiltalende by- og landskapsmiljø, følge den allmenne utviklingen i kommunen og ta initiativ i saker om planlegging, bygging og eiendomsdannelse.

Selve detaljplanen vedtas formelt av kommunfullmäktige, kommunens folkevalgte forsamling, men fullmäktige kan delegere retten til å vedta en plan som ikke er av prinsipiell betydning til byggnadsnämnden (5 kap. 27 §). I praksis er det uansett byggnadsnämndens forvaltning som forbereder planarbeidet, fra planbesked til høring og vedtak, og det er derfor nämnden som i det daglige eier både bygglovssaker og planprosessen lokalt.

Byggnadsnämnden er en politisk sammensatt komité: kommunfullmäktige oppnevner medlemmer og varamedlemmer som representerer partiene i kommunestyret, på samme måte som andre kommunale nämnder etter kommunallagen (2017:725) 3 kap. 3-4 §§. Det er handläggarna, nämndens fast ansatte saksbehandlere, som forbereder sakene, utreder faktum og skriver forslag til vedtak, mens de folkevalgte medlemmene formelt fatter beslutningen i møte. I mindre kommuner er det vanlig at nämnden delegerer kurante enkeltsaker til en ledende handläggare, slik at bare de prinsipielle eller omstridte sakene behandles i selve nämnden.

Et avslag eller vedtak fra byggnadsnämnden kan påklages til länsstyrelsen. Länsstyrelsens vedtak kan igjen påklages videre til mark- och miljödomstolen (MMD), og til sist til Mark- och miljööverdomstolen (MÖD), som normalt krever prøvingstillatelse for å behandle saken. Instansrekken er dermed byggnadsnämnden, länsstyrelsen, MMD og MÖD.

Byggnadsnämnden tilsvarer til sammen det norske kommunale planutvalget og byggesaksavdelingen etter plan- og bygningsloven, men klagestrukturen skiller seg fra den norske. I Norge går en klage på en byggesak til kommunen selv og deretter til Statsforvalteren, et forvaltningsorgan. I Sverige ender samme klagevei i en domstol, mark- och miljödomstolen, ikke i et nytt forvaltningsorgan. Det er byggnadsnämnden, ikke noe nasjonalt register, som er kilden til svenske bygglov- og plandata: det finnes intet nasjonalt register som samler alle svenske byggesaker på tilsvarende måte som Kartverket publiserer landsdekkende kopier av norske kommuners plandata. Det er nettopp derfor Combify samler inn saksdata direkte fra alle 290 kommunene.

Engelsk: Building committee (municipal planning and building authority).

Se også Placepoints dokumentasjon: Byggnadsnämnden