Det er en rekke ulike planer og reguleringer i de ulike kommunene som man må forholde seg til som utbygger. Her er en oversikt over kommunens planer og i grove trekk hva de inneholder

Det er en rekke ulike planer man må forholde seg til som utbygger. Her er en oversikt over planhierarkiet i en kommune:

Kommuneplan

På toppen av planhierarkiet er kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Denne er vedtatt av kommunestyret, og hele eller deler av den rulleres normalt hvert fjerde år. Arealdelen viser hvor fremtidig utbygging skal skje, og under hvilke forutsetninger. Arealdelen består av

• Plankart som viser hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer
• Bestemmelser
• Planbeskrivelse

Mer informasjon om plankart finner du her

Kommunedelplan

Noen kommuner har kommunedelplaner. Den er også en overordet plan, men noe mer detaljert enn kommuneplanen. Det er den enkelte kommune som utarbeider kommunedelplan.

Reguleringsplan

Denne er mer detaljert enn kommuneplan og kommunedelplan. Reguleringsplan består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser.

Man kan utarbeide to typer reguleringsplaner: Områderegulering eller detaljregulering

Områderegulering: Dersom det er behov for avklaringer innenfor større områder, det er stor kompleksitet eller det er mange ulike interesser som må ivaretas utarbeides det områdeplaner. Det er i de aller fleste tilfellene kommunen som utarbeider områdeplaner.

Detaljregulering: Denne brukes til arealer med lav kompleksitet og mindre områder. Denne brukes også for utbyggingstiltak og er dermed den utbyggere oftest har mest befatning med (selv om øvrige planer i hierarkiet innvirker på handlingsrommet i detaljplanen). Private aktørers forslagsrett er knyttet til detaljreguleringsplaner, og de kan utarbeides av private aktører så vel som offentlige.  

‍